PROTESETEKNOLOGI: Fougner jobber med å utvikle et mer avansert system som gjør at man skal klare å bøye håndleddet, rotere hånden, knipe tommel og pekefinger mot hverandre og ta et fast grep. (Bilde: colourbox.com)

Forsker på ny proteseteknologi

NYTENKENDE: Anders Fougner håper at forskningen hans kan bidra til at fremtidens proteser virker bedre utenfor laboratoriene.
NYTENKENDE: Anders Fougner håper at forskningen hans kan bidra til at fremtidens proteser virker bedre utenfor laboratoriene. NTNU
– Protesebrukere lærer seg som oftest å bruke en protese på laben og i klinikken, men så viser det seg ofte at den fungerer dårlig når de kommer hjem. Én situasjon kan for eksempel være at de skal plukke ned en kopp fra en hylle og ikke får det til, forteller Fougner.

Mer robust

Derfor har han nå testet nye systemer for mennesker som har amputert underarmene sine. Vanligvis har man en EMG-elektrode på utsiden av armen som man bruker til å åpne hånden, og en på innsiden til å lukke.

Fougner jobber nå med å utvikle et mer avansert og robust system. Dette innebærer blant annet at man skal klare å bøye håndleddet, rotere hånden, knipe tommel og pekefinger mot hverandre og ta et fast grep, for eksempel rundt en ball.

Mye testing

For å få dette til, har Fougner gjort omfattende testing sammen med tre forskere ved University of New Brunswick i Canada og veileder Øyvind Stavdahl. De har brukt mye av tiden på å finne feilkilder og støy som gjør at protesene får nedsatt funksjonalitet.

Blant annet fant de ut av det ble mindre problemer med protesene når de brukte et akselerometer i samarbeid med elektrodene. Et akselerometer er en innretning som ofte brukes for å måle helning, vibrasjon og støt, og i dette tilfellet blir den brukt til å finne armens retning i forhold til tyngdekraften.

Situasjonstrening

Det andre de gjorde, og kanskje noe av det viktigste, var å trene protesene i mange armstillinger, som vist nedenfor.

Foto: NTNU/IEEE Transactions on Neural Systems and Rehabilitation Engineering
NYTENKENDE: Anders Fougner håper at forskningen hans kan bidra til at fremtidens proteser virker bedre utenfor laboratoriene. NTNU/IEEE Transactions on Neural Systems and Rehabilitation Engi

– Hvis du vil at den skal virke armstillinger enn når du sitter rett foran datamaskinen, må den trenes opp i slike situasjoner, forteller han.

Nå håper Fougner at folk med nedsatt funksjonsevne kan få bedre mobilitet av forskningen han nå gjør.

– Håpet er at det arbeidet vi gjør proteser brukbare hjemme, og ikke bare på laben, sier han.

Reservedelsmennesket