Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) jobber for å få ordningen med enøk-fradrag klar så fort som mulig, men kan ikke love at den blir klar før i statsbudsjettet for 2015. I dag presenterte miljøbevegelsen og byggenæringen sine forslag. (Bilde: Øyvind Lie)

ENØK-FRADRAG I HJEMMET

Foreslår enøk-fradrag på 100.000 kroner i året

Et godt forslag, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Regjeringen lovet i høst å innføre enøk-skattefradrag i hjemmet. Men innføringen lot vente på seg, og miljøbevegelsen advarte mot at folk blir sittende på gjerdet i påvente av en avklaring.

I energi- og miljøkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2014 i desember foreslo flertallet at enøk-fradragene skulle være på plass «så snart som mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015».

I dag la de mest sentrale organisasjonene fra boligbyggelag, byggenæringen og miljøbevegelsen fram et felles forslag for klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til hvordan de mener ordningen bør se ut.

De foreslår et skattefradrag for enøk-investeringer på 27 prosent og at det settes en maksimal skatterabatt på 100.000 kroner per husholdning per år.

For å gjøre det enkelt foreslår de en liste med forhåndsgodkjente tiltak.

Forslaget omfatter også støtte til solkraft, noe svenskene allerede har innført.

Les også: Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år

Erstatter Enova-tiltak

Ordningen skal utfylle Enovas ordninger for boligrådgivning og for omfattende oppgradering. Enovas ordninger som gir støtte til enkelttiltak til husholdninger skal derimot fases ut og erstattes av skattefradragsordningen.

«Det er for å unngå to nasjonale parallelle ordninger, der Enova-programmet er søknadsbasert mens skattefradragsordningen er rettighetsbasert og enklere tilgjengelig for langt flere», heter det i forslaget, som Teknisk Ukeblad har sett.

For å unngå juks og skattesnusk skal det føres kontroll på flere nivåer, og det må ifølge forslaget være kraftige sanksjoner tilgjengelig.

Les også: Sparer millioner på å sjekke kraftlinjene med droner

– Godt arbeid

Sundtoft er positivt innstilt til forslaget.

– Jeg fikk overrakt notatet i møtet og har ikke rukket å sette meg ordentlig inn i det ennå. Men det er interessant at miljøbevegelsen og byggenæringen sammen kommer med et så konkret notat som tar for seg både energi, klima og nye markedsmuligheter for byggenæringen. Jeg synes dette var et godt arbeid, det virket bra og omforent, med mange konkrete tiltak som vi tar med oss videre i arbeidet, sier Sundtoft til Teknisk Ukeblad.

– Kommer dere til å følge opp mange av de konkrete forslagene?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Det ar et veldig godt innspill som vi tar med inn i det videre arbeidet.

– Når legger dere fram ordningen?

– Det kan jeg heller ikke gi konkret svar på nå. Stortinget har sagt at det må være en avklaring til 2015. Da er det enten ved revidert budsjett for 2014 i vår eller ved statsbudsjettet for 2015 til høsten.

– Ser du at det haster med å få ordningen på plass slik at man unngår at folk blir sittende på gjerdet og vente med å investere?

– Vi ser definitivt at det er behov for en rask avklaring. Den skal komme senest i 2015. Jeg skal ikke love noe tidligere enn det, men vi vil jobbe så fort det er mulig, sier hun.

Les også: Maktkamp i kraftbransjen

Optimister

Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi er fornøyd med signalene fra statsråden under møtet.

– Dette tyder på at de nå jobber ganske intenst for å få en ordning på plass så tidlig som mulig. Ordningen er ikke bare et godt klimatiltak, men også et godt verdiskapingstiltak. Det vil utløse nye innovative løsninger, grønn teknologi og nye arbeidsplasser, sier han.

Seniorrådgiver for energieffektivisering i bygg i Bellona, Guro Nereng, synes det er viktig at ordningen kommer på plass allerede gjennom revidert statsbudsjett for 2014.

– Jeg er fornøyd med møtet, og jeg har tro på at det kan skje noe nå, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Blant tiltakene som foreslås er isolering av yttervegg, tak, loft, gulv, etasjeskiller, skifte av vinduer og dører, varmegjenvinning av gråvann, energieffektive belysningskilder i fellesarealer, lysstyringssytem i fellesarealer, styringssystem til varmesystem, luft-luft varmepumpe, luft-vann og berg-, sjø-, jordvarmepumpe, solvarme, solceller, ladepunkt for elbil i boligselskap, utskifting av vedovn, utfasing av fossil varme og installasjon av pellets- og vedkjel.

Disse sto bak forslaget:

  • Byggenæringens Landsforening
  • Norsk Teknologi
  • Norske Boligbyggelags Landsforbund
  • Bellona
  • Naturvernforbundet
  • Zero

Les også:

Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi

Her kan du zoome inn på hver eneste vindmølle i USA