the utility pole of a high voltage line with sun and blue sky. energy supply by power line. (Bilde: Colourbox)

DISTRIBUSJONSSYSTEMOPERATØRER - DSO

Maktkamp i kraftbransjen

KRAFTNETTET I NORGE

  • Energiloven regulerer i dag tre nettnivåer: sentral-, regional- og distribusjonsnett.
  • Statnett er operatør for sentralnettet og eier mesteparten av det.
  • Det er om lag 130 distribusjonsselskaper og om lag 70 regionalnettsselskaper.
  • Enkelte selskaper eier både regionalnett og distribusjonsnett.

Kilde: OED

Energibransjen står foran grunnleggende ­strukturendringer. Bakgrunnen er krav i EUs andre og tredje energimarkedspakke, som fører til at Norge må endre energiloven.

Regjeringen har samtidig opprettet et utvalg, ledet av Eivind Reiten, som i slutten av april skal legge fram en rapport om hvordan strømnettet kan organiseres bedre (se faktaboks).

I mandatet slås det blant annet fast at mange av nettselskapene i Norge i dag trolig er for små til å ha en effektiv drift, selv om sammenhengen mellom effektivitet og størrelse er usikker.

Les også: BKK kan tvinges til å selge sentralnettet på billigsalg

Utvidete fullmakter

I sitt innspill til Reiten-utvalget foreslår de 12 største nettselskapene i Norge, den såkalte ­­R 12-gruppen, at de største regionalnettselskapene skal få utvidete fullmakter sammenlignet med i dag.

Som såkalte distribusjonssystemoperatører (DSO) ønsker selskapene å få delegert ansvar fra Statnett for driften av distribusjonsnettet i forbindelse med beredskapsmessig håndtering av flaskehalser og spenningsproblemer.

Videre foreslås det at DSO-ene skal kunne anmode om investeringer i hele sin region. De skal imidlertid ikke kunne pålegge de lokale nettselskapene å investere.

Om det oppstår uenighet mellom det regionale nettselskapet og det lokale nettselskapet om hvor det bør investeres i nettet, skal saken avgjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), går det fram av forslaget som Teknisk Ukeblad har sett.

Les også: Her er Norges farligste dammer

Frykter tvang

Lederen av bransjeforeningen Distriktenes energiforsyning (Defo), Knut Lockert, liker ikke forslaget.

Han frykter det vil være første skritt mot en utvikling der de lokale nettselskapene fratas myndighet til å bestemme over egne investeringer.

– Når det fattes beslutninger om investeringer som får konsekvenser for de lokale nettselskapenes konsesjonsområde, må disse selskapene få være med i beslutningsprosessene, og ikke få beslutningene tredd ned over hodet på seg, sier han.

Om de små nettselskapene blir påtvunget ­investeringer av de større regionale nettselskapene, frykter Lockert at dette vil tvinge dem til å slå seg sammen med de store selskapene.

– Det er åpenbart at dette handler om en maktkamp, sier Lockert.

Les også: Energien er like skitten i dag som i 1990

Monopolmakt

Defo-sjefen advarer også mot at de store nettselskapene får mulighet til å misbruke sin monopolmakt om de får for vide fullmakter til å fatte vedtak.

– Hvis de store nettselskapene som DSO-er skal håndtere flaskehalser og bestemme hvilken produksjon som skal inn og ut, er det veldig viktig at de ikke har noen som helst anledning til å fremme egen bunnlinje gjennom å gi eget kraftselskap en fordel, sier Lockert.

Om DSO-ene skal få mer makt, krever derfor Lockert såkalt eiermessig skille, altså at et og samme selskap ikke kan eie både et selskap som produserer kraft og et selskap som overfører kraft.

I dag er kravet at de store nettselskapene må skille produksjons- og nettvirksomheten i ulike datterselskaper, men disse kan likevel eies av samme selskap.

– Et krav om et regnskapsmessig skille, slik vi har i dag, tror jeg ikke vil være godt nok, her handler det om tilliten til kraftmarkedet, sier Lockert.

Les også: Investeringsselskap i USA kjøper kaldfusjonsteknologi

– En faglig diskusjon

Konsernsjef Ola Mørkved Rinnan, som leder R 12-gruppen, avviser kritikken fra Lockert. Han viser til at forslaget slår klart fast at det bare er Statnett som skal ha systemansvaret og kunne gi pålegg om hvordan kraftsystemet skal driftes.

Han tror heller ikke det vil by på problemer at DSO-ene får anmode om investeringer, eller stiller spørsmål om investeringsforslag i en region.

– DSO-ene vil ikke ha noen insentiver til å overstyre selskapene. Alle selskapene vil ha ­interesse av å ikke investere mer enn nødvendig. Vi har et utstrakt samarbeid med de mindre nettselskapene allerede i dag. Og hvis NVE mener noe annet enn et lokalt selskap angående hvilke investeringer som bør gjøres, kan det være at NVE faktisk har rett. NVE har ingen preferanser til å understøtte en viss type selskapsstrukturer. De vil ha riktig kvalitet, god beredskap og lavest mulig pris til kundene. Dette er en faglig diskusjon, sier Rinnan.

Les også: Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark

Avviser selskapssplitting

Han avviser at forslaget vil gi DSO-ene så mye makt at selskapene må få krav om eiermessig oppsplitting.

– Kravet om eiermessig skille ser jeg på som rent taktikkeri for å stoppe endringsprosessene. Kravet vil være uakseptabelt for de regionale kraftselskapene. Isteden må man ha strenge regler for armlengdes avstand mellom monopolet og øvrige selskaper i samme konsern. God internkontroll og kontroll fra NVE og ekstern revisor er svaret. Da vil systemet være så transparent at eventuell juks eller feilbeslutninger blir avdekket, sier Rinnan.

Les også:

For første gang brenner thorium i en vanlig reaktor

Hunder fant over fem kilo dynamitt ved Statnetts trafostasjon

Nominerer kraftverk i Notodden og Rjukan til Unescos verdensarvliste