NETTARKIV

Forandringens år

Leif Haaland
11. des. 2001 - 14:37

Været var normalt over det meste av landet. Klimadebatten forstummet i takt med synkende kuldegrader på Østlandet. Men på forretningsiden ble det en svært kald høst. Braathens måtte kaste inn håndkledet, mens SAS sliter med underskudd. I tillegg ble SAS rammet av sin hittil største flyulykke.

Stortinget vedtok i sommer en ny forsvarsstruktur, hvilket medfører massive endringer i bosettingsmønstret . Mange kommuner mister sine største arbeidsplasser som følge av omleggingen.

I april ble det vedtatt at staten skal overta sykehusene. Rundt 60.000 ansatte får ny arbeidsgiver.

Forfall og glemte helter

Den norske bygningsmassen er på 325 millioner kvadratmeter og har en teknisk verdi på 3200 milliarder kroner. Mange bygninger forfaller. Det vil koste 250 milliarder kroner å bringe bygningene opp på et akseptabelt nivå - og bortimot 350 milliarder å bringe dem opp til dagens krav. Avdelingsdirektør Sjur Helseth ved Riksantikvaren sier Norge mangler kunnskap om å ta vare på eldre bygninger.

Dykkerne hadde de farligste jobbene da Norge startet med å utvinne olje fra Nordsjøens bunn. Deretter ble de overlatt til seg selv, sveket og glemt. 60 dypvannsdykkere mistet livet i Nordsjøen frem til 2000 - minst 19 på norsk sokkel. Dykkerne har dannet Nordsjødykker Alliansen for å få en verdig anerkjennelse, men staten påstår seg ansvarsfri.

Terror og svekket industri

World Trade Center ble utsatt for terrorangrep med to passasjerfly, og kollapset. Nesten 4000 mennesker omkom. Tårnene var bygd for å tåle orkaner og ordinære branner, men motsto ikke hydrokarbonbrannen, som kan komme opp i over 1000 grader C. Selv om tårnene kollapset, reddet antakelig designen tusenvis av liv siden den forsinket fullstendig kollaps med nesten en time.

Den norske industriens andel av sysselsatte har sunket dramatisk de siste 30 årene - fra 24 prosent i 1970 til 14 prosent i 2000. Generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro hevder at politikerne stopper fremtidig industri i Norge.

Ballasttrøbbel og klimaavtale

Opp til 30 millioner tonn ballastvann tømmes årlig i norske havner og kystområder. Organismer fra fjerne farvann følger med som blindpassasjerer og kan gjøre ubotelig skade i sitt nye miljø. IMO holder på å utarbeide et regelverk, men det tar tid, sier rådgiver Mai Britt Knopf i Miljøverndepartementet. I mellomtiden vil Norge opprette et overvåkingsprogram sammen med resten av Norden.

Fire år med intense forhandlinger måtte til etter Kyotomøtet før tolkningen av klimaavtalen ble avklart i Marrakesh. Nå kan hvert land ratifisere Kyotoavtalen og gå i gang med å redusere utslippene. Miljøvernminister Børge Brende markerte seg som en stridslysten talsmann for avtalen. Norges utslipp ligger i dag sju prosent over tillatt nivå. Uten tiltak vli vi ligge 25-30 prosent over i 1910 når avtalen skal innfris, sier Svein Tveitdal ved Grid-Arendal.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.