For smått for de store

  • offshore

Erik Haugane i Pertra går imot innstillingen fra Konkrafts skatteutvalg om at det snarest må gjøres noe med beskatningen for å få fortgang i utbyggingene på norsk sokkel.

- Som et lite oljeselskap kan vi utmerket leve med en særskatt på 50 prosent. Det gir oss fortsatt gode inntekter. Problemet er snarere at de store operatørselskapene på sokkelen finner det uinteressant å bygge ut felt som inneholder mindre enn 150 millioner fat olje i utvinnbare reserver, sier han.

Pertra som er et utspring fra Petroleum Geo Services (PGS) er det nyeste og minste oljeselskapet på sokkelen. De driver i dag et felt, Varg. Sleskapet har 10 ansatte, men ingen jobber ute på havet. Driften av produksjonsskipet Varg er satt bort til PGS som eier Varg. Boretjenester etc. kjøpes inn.

Etter at Pertra overtok Varg fra Norsk Hydro, har oljeutvinningen økt med 70 prosent, og feltet produserer 50 prosent mer enn prognosene.

Korte beslutningsveier

- At vi kan drive mer effektivt, skyldes vår evne til å ta beslutninger om å investere. Hos oss slåss ikke prosjektene om kapital, forteller Haugane.

Små selskaper utvinnener ikke olje og gass billigere enn store oljeselskaper. Borekostnader endres ikke etter størrelsen på oljeselskapet, men med 10 ansatte er beslutningsveiene korte. Dermed kan de raskt fatte beslutningen om å bore en ekstra brønn i et område hvor det er håp om å finne olje.

- Vi tok nylig en slik beslutning. Vi investerte for rundt 100 millioner i en ny brønn, og fikk opp olje for 400 millioner i løpet av åtte måneder, forteller Stein Fines,leder for teknologi og drift i Pertra.

Selv etter skatt er fortjenesten god. - Men den er sannsynligvis for liten for et stort oljeselskap. De borer kun etter store funn, mener Haugane.

150 millioner fat

Den store utfordringen er norsk lisenspolitikk og de store operatørenes higen etter større felt. Hittil er kun to felt mindre enn 150 millioner fat bygget ut som egne utbygginger på sokkelen. Det er Varg, som drives av Pertra, og Glitne, som drives av Statoil. I begge tilfeller brukes produksjonsskip fra PGS, henholdsvis "Varg" og "Petroljarl 1" , for å utvinne feltene.

- Dette viser at små felt er underrepresentert i norsk olje- og gassproduksjon. De store operatørene borer stort sett kun i nærheten av eksisterende felt, aller helst mellom beina på eksisterende plattformer. Dermed blir en rekke mindre felt som kan bygges ut, liggende der for nesten evig og alltid, fastholder Haugane.

Mest i gamle områder

Oljedirektoratet (OD) viser i sine ressursoversikter at de antatt største reservene finnes i allerede åpnede områder på norsk sokkel. Særlig i Nordsjøbassenget og på Tampen. OD anslår at de gjenværende petroleumsforekomstene i disse gamle områdene er langt større enn dem som finnes i de omstridte områdene Lofoten og Barentshavet. Forskjellen er at sannsynligheten for større funn ikke er til stedet i de gamle områdene. Derfor presser de store operatørene på for å få komme til i Barentshavet og Lofotoen-områdene, istedenfor å lete etter nye prospekter sørpå.

OD-direktør Gunnar Berge sier i et intervju med NTB at OD helst ser økt aktivtet på sokkelen sør for 62. breddegrad.

- Her finnes store udekkede ressurser. Skal disse kunne utnyttes, haster det med å komme i gang. Hvis ikke, forsvinner nødvendig infrastruktur fordi felt stenges ned og fjernes, sier Berge. Han mener det er viktig for sysselsettingen å komme i gang med å bygge ut småfeltene. Men da må rammevilkårene endres før tiden løper fra prosjektene.

Fem år

Haugane mener at først må den tiden som oljeselskapene kan beholde lisensene reduseres. Dersom de har en lisens uten å ha utført noen aktivitet i lisensen på fem år, kan den leveres tilbake til staten. Så kan den deles ut på nytt til selskaper som er interessert i å utvikle lisensen.

- Det burde ikke være noe problem. Oljeselskapene har jo fått lisensen fra Olje- og energidepartementet uten å betale et rødt øre.

Operatørene på sokkelen sitter rundt regnet på 100 lisenser som er uten produksjon, men hvor det er påvist petroleumsforekomster. Det er en skam at disse ikke er utnyttet, ifølge Haugane.

Dødt

Norge og norsk sokkel er i en særstilling når det gjelder oljevirksomheten. Det foregår null knoppskytingsvirksomhet i forhold til de store oljeselskapene. Over alt ellers i verden er det fullt av mindre aktører som ser muligheter som de store operatørene dropper. Haugane etterlyser at noen tør å ta skrittet og etablerer et nytt oljeselskap, men han ser at det er utfordringer.

- Først og fremst er det for vanskelig å etablere nye oljeselskaper i Norge. Det er vanskelig å bli tatt alvorlig. Det er ikke tillatt med finansielle aktører. Rammevilkårene er kun tilpasset store selskaper. Dermed blir det for lite konkurranse om utviklingen av de forskjellige feltene, påpeker Pertra-direktøren.

- Altfor mange nedover i de statlige forvaltningsorganene sender ut feil signaler. Vi får akkurat de samfe utredningsspørsmålene fra myndighetene som Shell, BP, Statoil og Hydro. Det binder store deler av vår kapasitet, i stedet for å finne bedre måter å utvinne olje og gass på, sier Fines.

- Det må være mulig å fordele slike utredningsoppgaver. Alle selskapene behøver jo ikke å gjøre samme jobben. Dette er unødvendig byråkrati.

- Myndighetene må oppmuntre til nyskaping. Da må rammevilkårene endres slik at mindre selskaper slipper til. Men de må skje raskt, oppfordrer Haugane.