SAMORDNING: Det må til samordning i virkemiddelbruken hvis energibehovet i bygningsmassen skal halveres innen 2040. (Bilde: Arkiv)

For lite samordning

  • Kraft

Statens bygningstekniske etat og Husbanken har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova gått gjennom behovet for samordning av virkemidlene for økt energieffektivisering i bygg. Resultatet er et notat de har laget for Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet.

Samordning avgjørende

Det største tekniske potensialet, men også de største barrierene for samordning og energieffektivisering finnes i småhussegmentet, påpekes det i notatet. I boligmassen representerer det 85 prosent av energibruken og 78 prosent av boligene og er dominert av uorganisert og uprofesjonelt eierskap.

“For å ta ut det store potensialet for energieffektivisering i dette segmentet må det gjennomføres ambisiøs og kvalitetssikret rehabilitering i et stort omfang. Etatene har pr dato verken enkeltvis eller samlet virkemidler som gir vesentlige bidrag til en ønsket markedsutvikling på dette området”, framgår det.

“Samordning av eksisterende og utvikling av nye virkemidler rettet mot økt profesjonalisering av rehabilitering i småhussegmentet er helt avgjørende for ambisiøs rehabilitering i stort omfang”, ifølge notatet.

Mulige tiltak

Enova og NVE har ikke deltatt i selve arbeidet med å foreslå endringer i virkemiddelapparatet og uttrykker dermed ikke sitt syn på tiltak for samordning i notatet. Likevel er notatet overlesset med formuleringen “mulige tiltak” og forbehold.

Det påpekes at ingen av etatene har virkemidler som kan svare på målet om halvert energibehov i bygningsmassen innen 2040. Særlig utfordrende er småhussegmentet.

“En ekstra utfordring ligger i at etatene både har overlappende og ulike målgrupper og forskjellige målepunkt/ kriterier”, heter det i notatet.

Som mulig tiltak blir det foreslått å “utarbeide en felles forståelse for hva som er de viktigste målsettinger, målgrupper, barrierer, drivere og strategier i arbeidet med energieffektivisering i småhusbebyggelsen, for så å drøfte hensiktsmessigheten i ulike målgrupper, målepunkt/kriterier og en mulig samordning”.

Ulike regelverk

Det pekes også på ulikheter i innretningen av byggteknisk forskrift og energimerkeordningen.

For eksempel skal elektrisitet som benyttes til drift av varmesystemer, f.eks. varmepumper, inngå i oppvarmingskarakteren i energimerkeordningen, mens dette ikke inngår som direktevirkende elektrisitet i henhold til byggteknisk forskrift.

Et “mulig tiltak” blir derfor å “vurdere mulighet for enklere samordningsgrep for små ulikheter mellom regelverkene i byggteknisk forskrift og energimerkeordningen”.

Forbehold

Fra bransjehold har det kommet ønske om at myndighetene går ut med en plan for fremtidige innskjerpelser av energikravene i byggteknisk forskrift.

Men etter etatenes syn fungerer allerede energimerkeordningen og passivhusstandardene som en indikasjon på hva som er forventet fremtidig forskriftsnivå. Klimaforliket på Stortinget og EU-direktivet om bygningers energiytelse gir også sterke føringer for hva som kan forventes som fremtidig forskriftsnivå, påpekes det.

Derfor er det “mulige tiltaket” utstyrt med ytterligere forbehold: “Det gis signaler om forventede innskjerpinger og forskriftsnivåer i den kommende Stortingsmeldingen om bygningspolitikk, dersom dette anses som hensiktsmessig”.

I notatet nevnes også muligheten for å etablere et prosjekt som lager en konkretisert handlingsplan basert på Lavenergiutvalgets scenario om halvering av energibruken i bygningsmassen innen 2040, hvor samordning av virkemidler blir en av premissene. Et slikt prosjekt må også involvere andre sentrale markedsaktører, ifølge rapportens anbefaling.