KREVENDE: - Vedlikeholdet er en stor utfordring. Det gjelder både bygg og veier. Problemet er at fire av fem kroner går til barnehage, skole, helse og omsorg, sier Vågeng. (Bilde: Mona Sprenger)

– Flere kvinner bør bli rådmenn

  • Karriere

Sigrun Vågeng

  • Født: 1950
  • Gift med Trond Hellum. En datter
  • Utdanning: Cand. mag med fransk, engelsk og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, MBA i strategisk ledelse fra Handelshøyskolen.
  • Karriere: Opplæringsleder og personalsjef på Grand Hotell i Oslo (1980 - 1990), direktør for Norsk Hotell og Restaurantforbund (1990 - 1994), leder og deretter direktør i Prosessindustrien Landsforening (1994 - 2002), direktør for arbeidslivspolitikk i NHO ( 2002 - 2009). Adm .direktør i KS fra og med august i 2009.


– Jeg liker å være toppleder. Jeg virkelig trives med å lede, sier Sigrun Vågeng med ett fast blikk og ser rett på meg.

Vi befinner oss i fjerde etasje hos kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). I august i fjor forlot Vågeng direktør stillingen i NHO til fordel for 430 kommuner, 18 fylkeskommuner og mer enn 500 bedrifter. Og kommunale budsjetter som aldri går opp.





Pengene strekker ikke til

– Overgangen er ikke så stor, forsikrer hun, og fortsetter i kjent NHO-stil om at veksten ikke kan fortsette.

SER: - Jeg ønsker å kunne navnene på folk. Alle liker at man vet hva de heter, sier KS-direktør Sigrun Vågeng, som har pugget navnene i KS.
SER: - Jeg ønsker å kunne navnene på folk. Alle liker at man vet hva de heter, sier KS-direktør Sigrun Vågeng, som har pugget navnene i KS. Mona Sprenger

– Vi kan ikke ha en ukontrollert vekst i offentlige utgifter. Målet er ikke vekst i seg selv, men at vi skal kunne levere de tjenestene politikerne sier at vi skal levere, sier Vågeng, som minner om at eldrebølgen kommer samtidig som oljeinntektene faller.

– Fra 2018 vil vi få flere og flere eldre over 80 og 90 år. Det blir flere og flere som skal ha de samme godene. Pengene rekker ikke til, sier KS-direktøren, som har sendt ballen videre til regjeringen.

– Dette vil vi ha en full gjennomgang av. Det er mye bedre å ta den debatten nå enn å møte veggen senere. Vi må planlegge ut fra den virkeligheten vi har. KS ønsker pålitelig velferd over tid.

– Lider vi av den hollandske syke?

– Ja, det kan være en fare for at vi lider av den hollandske syke, sier Vågeng, og sukker over at alle politikere går til valg på stadig mer til flere.

– Det er ofte aktverdige og gode formål, men det koster penger. For eksempel vedtar regjeringen full barnehagedekning uten å bevilge nok penger til kommunene som skal gjennomføre løftet. Satsingen er underfinansiert med 1,6 milliarder kroner.





– Skral kommuneøkonomi

Selv om kommunene i fjor tjente 1,6 milliarder kroner på oppgangen på Oslo børs er kommune økonomien skjør, mener KS.

– Dette er ikke varige inntekter. I fjor økte kommunenes gjeld med 22 milliarder kroner og den samlede gjeldsbyrden utgjorde 247 milliarder kroner.





Manglende vedlikehold

– Selv om vi bor i verdens beste land og aldri har hatt mer penger, står det ikke så bra til med kommunale bygninger og infrastruktur. Hva er årsaken til det?

– Vedlikeholdet er en stor utfordring. Det gjelder både bygg og veier. Fylkeskommunen har nettopp overtatt 17 000 kilometer med riksvei. Det er mye vei, uten at det fulgte med nok ressurser. Problemet er at fire av fem kroner går til barnehage, skole, helse og omsorg. De kommunale oppgavene har vokst enormt og forventningene er så store.

– Men er det slik at politikerne heller vil bygge nye kulturhus enn å rehabilitere gamle bygg?

– Det er klart at det er større festivitas å klippe en snor enn å reparere gamle vindu, smiler Vågeng.

– Trenger Norge 430 kommuner?

– KS hadde for noen år siden en full gjennomgang av dette spørsmålet, men ett flertall av våre medlemmer ønsket ikke å gå videre med denne saken. Og KS representerer sine medlemmer.

– Men mange kommuner sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Kunne ikke færre kommuner bidratt til å løse dette problemet?

– En undersøkelse gjort av Akademikerne viser at mange kommuner sliter med å få tak i for eksempel ingeniører. Høyt utdannede vil gjerne jobbe i større miljø osv. Men det er ikke sikkert sammenslåinger ville løst dette problemet. Det kan også gjøres på andre måter gjennom økt samarbeid.





– Må satse på forskning

– I NHO var du en talskvinne for konkurranse? Er du det fortsatt?

– Ja, og jeg opplever at kommunen er opptatt av å få de billigste og beste løsningene. Det er ikke en ideologi at kommunene skal drive alt.

– Hva skal Norge leve av når oljeinntektene tar slutt?

– I Norge har vi mange små og mellomstore bedrifter som vi må ta vare på, og vi må selvsagt verne om eksportindustrien. Vi må også bruke mer penger på forskning og utvikling. Det er ikke sikkert at det vi skal leve av ennå er oppfunnet. Å tenke innovativt må bli en del av kulturen.

–Tror du den nye IA-avtalen vil få ned sykefraværet?

– IA-avtalen er på nåværende tidspunkt det beste vi har. I kommunalsektor er sykefraværet på 9,6 prosent i snitt. Det er en listetopp som vi ikke er glad for. Ett prosentpoeng spart tilsvarer 1,6 milliarder kroner. Det samme som børsgevinsten, sier Vågeng, som forsikrer om at KS vil jobbe videre med sykefraværet.





Moderat oppgjør

– Det er mange kvinner i kommunal sektor, men du vil ikke ha en likelønnspott. Hvorfor ikke?

– Jeg tror ikke en likelønnspott vil løse problemet. Ett varig løft løses over tid innenfra. Jeg tror heller ikke at andre fagforeningen vil si fra seg retten til å komme med tilsvarende krav for sin gruppe, sier Vågeng, som er som en veteran å regne i lønnsforhandlinger.

– Jeg gleder meg til forhandlingene starter. Jeg liker spillet, sier KS-direktøren, som benytter anledningen til å dempe forventningene foran årets oppgjør.

– To år på rad har oppgjørene i kommunal sektor vært bedre enn i det private. 80 prosent av kvinnene har dermed fått et løft.

– Klima er et uttalt satsingsområde for KS. Hva vil dere gjøre på dette området?

– Vi mener at staten kan kjøpe utslippskutt fra kommunene. Det er slik at en god del utslippsreduksjoner må skje nasjonalt, og hvis vi ikke får engasjert den lokale befolkningen vil vi ikke nå målene, sier Vågeng, som viser til at kommune-Norge er godt i gang med sine klimahandlingsplaner.

– Dette er en viktig sak for våre medlemmer.





Vokst opp med Frelsesarmeeen

Den nye KS-direktøren er godt kjent i landets 430 kommuner. Med foreldre som var offiserer i Frelsesarmeen lærte Sigrun Vågeng tidlig å pakke kofferten og si farvel. Som nittenåring hadde hun flyttet 14 ganger og skiftet skole fem ganger.

– Det er ikke noe jeg vil anbefale og det var ikke noe jeg selv ville gjenta da jeg ble mor. Jeg vokste opp i en trygg familie og har ikke hatt en dårlig oppvekst. Men jeg ble kanskje litt rastløs og jeg har ingen nære barnedomsvenner.

– Du har tidligere uttalt at du lærte mye om ledelse i Frelsearmeen. Hva da?

– Jeg lærte å ikke være redd for å ta en rolle, men det er mange år siden og jeg har lært mye siden jeg gikk ut av organisasjonen, sier Vågeng, som forlot Frelsesarmeen da hun var 30 år.

– Det var tøft, men jeg kjente at jeg var klar for noe annet. Det er lenge siden nå.





Å se

Veien gikk videre til personalsjef stilling på Grand Hotell til direktørstillinger først i Norsk hotell- og restaurantforbund, Prosessindustrien Landsforening og NHO.

– Intent menneskelig var meg fremmed. Det brukte jeg å si etter årene på Grand hotell.

– Du er opptatt av å se dine medarbeidere?

– Jeg er veldig opptatt av å se folk. Jeg ønsker å kunne navnene på folk. Alle liker at de vet hva de heter. Jeg har brukt litt tid på å lære meg navnene på folk her også. Jeg vil se kollegene mine. Alle vil bli sett. Hvis de blir sett, har de også lettere for å se andre. Det tror jeg også er en nøkkel for å få ned sykefraværet.

– Jeg er også opptatt av å være tydelig, for at folk skal vite hvor de har meg. For ting er ikke alltid rosenrødt.





Vil ha flere kvinner i rådmannsstillinger

– Hvorfor tror du at det er så få kvinnelige toppledere?

– Nei, det kan det være mange grunner til. Selv trives jeg med å være toppleder, men det har sine sider. Det blir mange lange dager, stort ansvar og tøffe avgjørelser. Man er ansatt av ett styre som vil ha resultater, sier Vågeng, og viser til at kun 18 prosent av rådmennene er kvinner. Det er hun ikke fornøyd med.

– Vi må å få inn flere kvinner. Dette er en sak jeg vil ha personlig eierskap til. Å være rådmann er en skikkelig ansvarsfull og stor jobb. KS har også har et mål om å få flere kvinnelige mellomledere her i organisasjonen. I ledergruppen er vi tre kvinner og fire menn.

– Da er dere bedre enn oss i Teknisk Ukeblad?

– Er der bare menn der?

– Ja.