UTEN DØDE DYR: - Ikke en eneste hval eller sel skal omkomme på grunn av marinen, sier sjefen for kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad. (Bilde: Anders J. Steensen)
KART OG TABELL: Beslutningstøtteverktøyet Sonate er enkelt å bruke. Det inneholder et kart med oppdaterte data om fisk og fiskebestander langs kysten. Tabelldelen av systemet viser hva slags fisk og henvisning til retningslinjene. Disse kommer også opp på skjermen.
BLIR BEDRE: Sonaroperatørene på dagens Osloklasse fregatter kommer til å oppleve store forbedringer når de nye fregattene er på plass. (Bilde: Anders J. Steensen)

Fisk stopper fregatt

  • Miljø

Sonarene

Den nye Fritjof Nansen-klassen fregatter er utstyrt med to aktive sonarer, en skrogmontert og en slepesonar som kan trekkes ned til 150 meters vanndybde. De er også utstyrt med passive sonarer som ikke sender ut lyder. I tillegg er fartøyene utstyrt med helikopter, som også har en aktiv sonar som kan senkes ned i sjøen under ubåtsøk.

Bergen: Sjøforsvaret skal bli mer miljøvennlig når de nye fregattene settes i drift. Fartøyenes hovedoppgave blir å spore opp og uskadeligjøre fremmede ubåter.

Til det bruker de kraftige sonarer. Erfaringer fra andre farvann har vist at støy fra sonarene kan skade livet i havet.

– Vi skal forsvare Norges interesser. Da må vi ikke skade dyrelivet i havet, sier sjefen for kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad.

Sjøforsvaret ga Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å kartlegge og utvikle et datasystem for å vurdere når det er mulig å øve i områder langs kysten, og eventuelt når det er aktuelt å innføre begrensninger.

– Vår oppgave har vært å finne en miljøvennlig anvendelse av lavfrekvente sonarer. Vi har utviklet et beslutningstøtteverktøy, Sonate, og retningslinjer for hvordan sonarene skal opereres i norske farvann, forteller prosjektleder Erik Sevaldsen.





Sild og havpattedyr påvirkes

For å få nok kunnskap til å sjekke fiskens og havpattedyrenes atferd, samarbeidet FFI med Havforskningsinstituttet i Bergen, Universitetet i Trømsø, Vetrinærhøgskolen, Universitetet i Oslo, Oljebransjen og KNM Tordenskjold (sonarekspertise).

Studiene viste at laks og torsk ikke ble berørt av det frekvensområdet sonarene opererer i, 1–10 kHz. Mens silda reagerte kraftig.

Likeledes reagerer sjøpattedyrene på den kraftige lyden fra sonarene. Det er særlig det høye energinnholdet i sonarlyden som er skadelig.

– Til tross for at laks og torskefisker ikke reagerer på frekvensene som brukes, er vi usikre på hvordan yngel påvirkes. Vi vil derfor fraråde å øve med sonar i områder med yngel, forteller Sevaldsen.

Han forteller at for å bekrefte de resultatene de har kommet frem til, gjenomføres forsøkene på nytt denne sommeren.

– Vi må være helt sikre på at våre anbefalinger og retningslinjer er korrekte, sier han.





Får støtte

Tronstad understreker at Sjøforsvaret tar miljøet på alvor.

– De retningslinjene som er utarbeidet, er blitt oversatt til engelsk. Alle Nato-fartøyer som ferdes i norske farvann vil få disse retningslinjene, og må etterleve dem, understreker flaggkommandøren.

– Jeg er svært fornøyd med det arbeidet Sjøforsvaret har gjort. Dette er viktig for å bevare det marine miljøet, sier leder av Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv til TU.