I SMØRØYET: De fire norske sivilingeniørene fra NTNU føler at de sitter midt i det faglige smørøyet med utvikler-jobber hos Microsoft: Jan-Kristian Markiewicz (t.v.), Tor-Helge Persett, Frode Kristensen og Hans Olav Norheim. (Bilde: orv)

Fire nordmenn i datateknologiens høyborg

Microsoft i Seattle

Utviklere, testere, arkitekter designere og andre kan få jobb hos Microsoft i Seattle, men selskapet krever høy kompetanse. Enten fra utdanning, men også fra tidligere arbeidserfaring

Microsoft har hovedkontor i Redmond, en forstad til Seattle. Her har de bygget opp noe som minner om et universitetsområde med et stort antall bygninger mellom skog og grønnkledde områder og sport og rekreasjonsanlegg.

– Setter du en passer i Redmond og trekker en sirkel på 3 km i radius, så har vi 40 000 av de beste ingeniørene i verden. Det er det vanskelig å konkurrere med når man er faglig interessert, sier Frode Kristensen. Han er én av fire norske ingeniører som har fått jobber de mener er midt i smørøyet: Ved Microsofts hovedkvarter i Redmond utenfor Seattle.

Moderskip

Han forlot hjembyen Kristiansand til fordel for sivilingeniørutdanning ved NTNU i Trondheim, før han sikret seg jobb hos verdens største programvareprodusent.

Her utvikler han testverktøy for databaser, men har også klart å ta en MBA ved siden av.

– Og trekker vi radiusen ut litt til får vi med oss Google, Adobe og mange andre store it-bedrifter som har etablert seg her med flere titusener av utviklere. Og så må vi huske på Boeing da. Det er jo selve moderskipet for ingeniørene her i Seattle, sier Jan-Kristian Markiewicz.

Windows

29-åringen fra Oslo arbeider med selve kjernevirksomheten i Microsoft - brukergrensesnittet Windows.

Han blir inspirert av det store miljøet i dette området, der en mengde bedrifter har spunnet ut fra Microsoft og de andre i årenes løp.

Det er blitt en anseelig mengde bedrifter som både samarbeider og konkurrerer med Microsoft.





I lære

– Det er vanskelig å tenke seg noe sted hvor vi lærer mer gjennom jobben enn det vi gjør her. Vi kan suge til oss av den beste spisskompetansen i verden. Og på toppen av det får vi masse tilbud om kurs og videre opplæring. Ja, det er faktisk påkrevet at vi gjør det, sier Tor-Helge Persett.

Mens kollegene har hatt tre-fire år på å bli varme i trøya, er Stavanger-gutten nykommeren blant utvandrerne. Persett jobber med utvikling av Infopath, som er skjemahåndteringsverktøyet i Office.

SQL

Tilgangen på kompetanse har også imponert Hans Olav Norheim.

– Jeg kan bare gå opp en trapp, så har jeg tilgang til den beste kjernekompetansen på SQL-databaser i verden. Det er ikke lett å slå, sier it-ingeniøren fra Hvaler.

Han har vært innenfor dørene noen måneder og jobber med databaseteknologi for Microsofts nettsky-plattform Azure.

– Mange av de flinkeste utviklerne i verden går rundt i gangene her, påpeker han.

Sky

Oppgavene er utfordrende og handler mye om overgangen fra store og lokale maskiner til nettskyen.

– Det skjer store endringer på databasefeltet med nettsky-teknologien. Vår jobb er å sørge for at ting fungerer på eksakt samme måte, enten man lagrer databasene i skyen eller på egne it-rom, sier Kristiansen.

Liker Windows

Jan-Kristian Markiewicz er ikke mer kritisk til sin arbeidsgiver enn at han opplever det som et privilegium å få jobbe med utviklingen av Windows.

– Jeg kom inn på slutten av operativsystemet Vista. Mitt team jobbet med utviklingen av Aero Snap og Jumplist i Windows 7, og det er jo blitt veldig populære funksjoner. Nå jobber vi med mye nytt som skal gjøre fremtidens Windows mer produktivt, men det kan jeg selvfølgelig ikke si mer om, sier Markiewicz til Teknisk Ukeblad.





Forsikret

Det er mye kritikk mot amerikansk helsevesen, men de norske utviklerne føler at de har en mye bedre helsetjeneste enn de ville hatt i Norge.

– Til og med tannlege er gratis. Sammenliknet med i Norge har vi det fantastisk. Men ferien er kort. Bare tre uker, sier Persett.

Erfaring

Men ingeniørene er ikke her i første rekke for lønn og tilleggsgoder.

– Det å kunne omgås de flinkeste folkene i verden på våre fagfelt er en fantastisk mulighet. Og så får vi bred erfaring. Det er lagt opp til at vi skal rotere faglig, og våre personlige ønsker blir hørt. Hvert år har vi en gjennomgang av karrieren hvor vi går gjennom hva vi har gjort i forhold til målene som er satt for oss og ser på hvilke justeringer som trengs, sier Persett.

Dette er ikke spesielt for Microsoft. Denne typen oppfølgning er veldig vanlig i USA.

– General Electric startet med dette i sin tid. Det er først og fremst et verktøy for å hjelpe den enkelte medarbeider til å få en best mulig karriere, sier han.

Fleksitid

Arbeidsdagen er noe annerledes enn den tradisjonelle åtte til fire-tradisjonen. De fleste setter ikke i gang før klokken har passert ti, men til gjengjeld kan arbeidsdagene bli sene.

– Men det er ingen som legger seg opp i arbeidstiden. Her måles folk på hva de gjør og ikke når de gjør det, sier Markiewicz.

Den digitale møtekulturen er godt utviklet.

– Vi deltar på mange møter, men bør ikke møte opp fysisk hver gang. Vi har veldig gode møteverktøy og kan delta via pc-en, sier Kristensen.

Trives

De fire ingeniørene er samstemt når de anbefaler sin oversjøiske yrkeserfaring. Dette er noe de ikke kan få i Norge.

Og skulle hjemlengselen bli for stor, er det ikke noe problem å reise hjem til gode jobber - selv om ingen av dem har noen planer i den retning.

– Jeg har litt følelsen av å studere videre når jeg jobber her. Både jobben og miljøet gir litt universitetsfølelse, sier Persett.