.jpg){kind=small}
Selskaper som Moderna, Pfizer/Biontech, Coinbase, Robinhood, Facebook/Meta og Tiktok har fått stor mediedekning i 2021. Samtidig har de påvirket våre hverdager og hverdagsliv – på godt og ondt! Men hva har gjort dem til børsvinnere? Her gir jeg fire allmenne lærdommer. La meg begynne med de to farmasiselskapene.
Ideen til det som skulle bli Moderna Inc, fikk Derrick Rossi i 2005 da han var postdoktor ved Stanford. I 2007 etablerte han sin egen lab på Harvard hvor ideen var å modifisere RNA. I 2010 ble Moderna Therapeutics etablert og børsintrodusert i 2018. I 2013 inngikk de en eksklusiv femårskontrakt med Astra Zeneca om utvikling og kommersialisering av «mRNA-1273». 18. desember 2020 ble vaksinen innvilget en nødgodkjenning i USA. 23. desember 2020 ble den autorisert for bruk i Canada, 6. januar 2021 i EU og to dager senere i Storbritannia.
31. desember 2019 (rett før pandemien var et faktum) var Moderna Inc-aksjen notert til 20,5 amerikanske dollar. Ved utgangen av 2021 er den notert til nesten 60 dollar pr. aksje: opp 192 prosent på ett år.
Pfizer/Biontech fant hverandre i 2020 i et typisk entreprenør-intraprenørsamarbeid for testing og kommersialisering av covid-19-vaksinen BNT 162b2. Mens Biontech står for utviklingen, står Pfizer for testing og kommersialisering av vaksinen. 2. desember 2020 ble midlertidig autorisasjon gitt for vaksinen i England. Noen dager senere fikk den en nødgodkjenning i USA, Canada og Sveits. 21. desember 2020 godkjente EU-kommisjonen koronavirusvaksinen.
31 desember 2019 var Pfizer aksjen notert til nesten 37 amerikanske dollar pr. aksje. Ved utgangen av 2021 står aksjen i nesten 60 dollar: opp 62 prosent på ett år.
Hva med teknologiselskapene?
Coinbase (vekslingsplattform for kryptovaluta), Robinhood (lavterskel investeringsapp), Facebook/Meta (sosiale medier), og Tiktok (deling av videoer) er alle gode eksempler på tech-vinnere i 2021. Grunnen er enkel: Pandemien har endret hvordan mennesker lever sitt liv. Bedriftene har svart med å innovere i forretningsmodellen. Begge gruppene tok i bruk teknologi.
Gjennom pandemiens ulike faser har vi, ifølge McKinsey, sett en tendens til at noen sektorer – som for eksempel varige forbrukervarer, helsetjenester, media, avansert elektronikk og logistikk – har rykket fra de mer tradisjonelle sektorene som telekom, olje og gass, forsikring, bank og reiseliv med hensyn til gjennomsnittlig aksjonæravkastning. Mens den første gruppen har hatt en positiv utvikling, har den siste hatt en negativ utvikling.
Men en gruppe på 25 virksomheter har rykket i fra alle de andre og driver en annen idrett, ifølge McKinsey. Til sammen økte disse selskapene sin verdi med 5774 milliarder dollar det siste året –noe som utgjør 40 prosent av den totale verdiøkningen i perioden. Disse 25 selskapene fordeler seg som følger: konsumentindustri i Kina (8 prosent), halvledere (10 prosent), elektriske biler (13 prosent), Asia tech-selskaper (23 prosent), og nordamerikanske tech-selskaper (47 prosent).
Fire lærdommer
For det første: Nye og mindre utviklermiljøer må enkelt finne sammen med store og etablerte selskaper for kommersialisering og skalering. For hurtig å kunne ta nye løsninger til større markeder, trenger entreprenørene produksjons-, logistikk- og markedsføringskompetanse – noe de etablerte virksomhetene har. Samarbeid er viktig.
For det andre: «Time to market» og dermed tiden det tar før kundene kan nyte godt av invensjonen, er lang. Men for utviklingen av covid-19-vaksinekandidater var den ekstremt kort – knapt ett år. Grunnen var at ulike internasjonale forskergrupper delte hverandres kunnskap og forskningsresultater og dermed klarte de å bringe frem en rekke kandidater for storskala-testing. Deling er viktig.
For det tredje: Når forskningsresultater ikke blir «låst inne» i dyre abonnementsbaserte forskningsjournaler, kan den nye kunnskapen raskere tas i bruk av flere, og invensjoner kan raskere omgjøres til innovasjoner. Åpenhet er viktig.
For det fjerde: Teknologi er som parafin i vann – det trenger seg inn overalt i samfunnet. Helsevesenet er teknologi. Underholdning er teknologi. Skoler er teknologiske. Penger er teknologi. Transport er teknologisk. Kunst er teknologi. Strøm er teknologisk.
Teknologi er i dag mer en muliggjører enn en invensjon. Utfordringen er å ta dette inn over oss i utformingen av «Det nye Norge». Til det trengs det mer innovasjonskraft.
– Dette vil prege boligmarkedet de neste par årene
