Drivhuseffekten kan føre til global oppvarming og dermed klimaendring. Ikke alle forskere er enige i at menneskeskapte utslipp bidrar til endringer som nedsmelting av isbreer og polområder, snøfattigere vintre, mer ekstremvær, flom og tørke. (Bilde: Colourbox)
Torleif Ahlsand, partner i investeringsselskapet Northzone Ventures. (Bilde: Jeanne Kornum)

Finanskrisen: Klimaet taper når børsen raser

Satsing på alternativ energi gir få sikre inntekter, men potensiell gevinst på langt sikt.

Les også:

Det frister ikke investorer, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

– Alle investeringer som innebærer denne typen risiko er nå mindre attraktive. Det betyr at det vil bli investert langt mindre i klimavennlig teknologi, både i Norge og internasjonalt, sier Andreassen til Teknisk Ukeblad.

Dyre Lån

Lånekostnadene for slike og lignende investeringer har i den siste tiden steget fra 2 prosent over sikker rente, til 7,5 prosent over sikker rente, illustrerer han.

– Enten det nå er rett eller galt: Når investorer har tapt masse penger, tas det mindre risiko – så enkelt er det. Framtidsrettet teknologi, eller miljøvennlig om du vil, blir skadelidende om ikke den kan garantere inntjening også på kort sikt. Oljeprisen har falt med 40 prosent bare i løpet av sommeren. Også dét bidrar til å justere ned den antatte lønnsomheten i prosjekter med alternativ energi, sier, sier Andreassen.

Dalende REC-kurve

Kortsiktig inntjening er noe som sjelden kan garanteres innen fornybar energi.

Denne skepsisen har hittil blant annet gitt skarpt dalende kurver for solenergiselskapet REC. Også selskapets planlagte investeringer kan bli rammet når pengene er blitt både dyrere og vanskeligere å få tak i.

– I en situasjon med begrenset kapital vil denne bli dyrere. REC har finansiert prosjektene som er under bygging og som skal bygges, men det blir sannsynligvis dyrere for oss, medgir selskapets konsernsjef Erik Thorsen overfor TU.

Les også:

Northzone: – Ikke helsvart

Investeringsselskapet Northzone Ventures, som spesialiserer seg i nettopp umodne teknologier, er blant dem som nå vil være noe mer restriktive, bekrefter partner Torleif Ahlsand.

– Det er naturlig at kundene vil være mer knipne på å investere, og mindre åpne for nyvinninger, sier han til TU.no.

Helsvart er det likevel ikke, mener Ahlsand.

– Tidlig fase-prosjekter startes gjerne opp ved hjelp av egenkapital, gjerne i kombinasjon med offentlig støtte. Markedsfinansieringen kommer som regel ikke inn før i fase to, når teknologien er noe modnet. Og på dette feltet er bankene relativt konservative, sier Ahlsand.

– Enormt omfang

Da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers kollapset mandag, fikk den amerikanske kredittkrisen dimensjoner som har fått mange til å snakke om det største internasjonale finanskrakket siden 1929.

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), Kjell Gunnar Salvanes, har sluttet å tro at det dreier seg om en såkalt "justering".

– Kredittkrisen har et enormt omfang. Da boligmarkedet først begynte å falle i USA, trodde jeg at dette var en mindre nedgang som ville vare i omtrent to år. Jeg har endret oppfatning siden da. Dette er nok en større smell, sier Salvanes.

Enten det nå er havvind, solenergi, elbiler eller helt andre bransjer – effekten er den samme, bifaller NHH-professoren:

– Usikre prosjekter med umoden teknologi er de første til å ta støyten når finanskrisen entrer den såkalte realøkonomien, sier Salvanes.

Les også:

Norge godt rustet

Hva skjer så om USAs kredittkrise skyller inn over Europa og river med seg norske banker?

– Den norske finansstrukturen lærte mye av bankkrisen i 90-årene, beroliger Salvanes.

Han tror dermed heller ikke at dagens krise "smitter" det norske systemet gjennom bankene i første omgang, med mindre europeiske banker i hopetall skulle begynne å falle sammen i en slags dominoeffekt.

– USA er stadig vekk lokomotivet, og krisen har relativt kort vei hit. Men for å få full effekt, må krisen også omfatte den norske finanssektoren. Det ser vi så langt få tegn til. For norske selskaper som har sin virksomhet tett innvevd i det amerikanske økonomiske systemet, kan dette imidlertid få større effekt også på kort sikt, påpeker Salvanes.

Les også: Frisk satsing på vind og vann

Amerikansk hengemyr

I denne siste risikokategorien finner vi blant andre Kongsberg Automotive, som med sitt milliardoppkjøp av bildelevirksomheten fra amerikanske Teleflex i fjor trygt kan kalles "tett innvevd" i USAs økonomi.

– Vi tar signalene veldig alvorlig. Samtidig tror vi at utgangen på denne krisen vil finnes i teknologien, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Automotive til TU.no.

Han peker på at utfordringene ikke kommer som et sjokk: at de amerikanske bilgigantene Ford, GM og Chrysler alle er sentrale kunder – og at alle har slitt i motbakke en tid allerede, spesielt med sine store, drivstofftørste kjøretøyer.

– Det vil ta noe tid å snu denne utviklingen, men vi er godt i gang allerede, sier Lie.

Les også:

– Galt av Kongsberg Automotive

Angrer ikke oppkjøp

Oppkjøpet av Teleflex kostet drøyt tre milliarder kroner da det ble gjennomført 15. oktober i fjor.

I tiden etterpå har det amerikanske finanssystemet vist stadig sterkere prov på iboende svakheter, med et foreløpig bunnpunkt i Lehman Brothers- kollapsen i går.

Ronny Lie vil ikke gå inn på ordet "angre", men bekrefter at utvidelsen skjedde "i en periode med en annen optimisme".

– Vi skal komme gjennom denne perioden, helt klart. Nøkkelen er å ikke bli handlingslammet i motgang, men det er det så langt heller ikke noen tegn til, sier han.