Her ved Windy-fabrikken i Arendal er flere titalls ansatte permittert. Nå skal produksjonsprosessen industrialiseres i større grad. (Bilde: Trond Gram)
Windy, båtproduksjon (Bilde: Trond Gram)

Finanskrise rammer båtfabrikkene

  • Industri

ARENDAL: Tomme skall av nystøpte skrog og dekk står og venter på å bli montert ved Windys fabrikk i Arendal.

Her har flere hundre cabincruisere i millionklassen rullet ut av de store fabrikkportene de siste årene.

Båter fra 25 til 44 fot støpes og monteres ved to fabrikkhaller i Arendal og en i Sverige.

Permittert

Nå har det sagt brått stopp, flere titalls ansatte er permittert og produksjonen er halvert.

Windy er på langt nær alene. En lang rekke norske båtprodusenter sliter. Både Nidelv, Skibsplast og Joda Industrier har permittert ansatte de siste ukene.

Scand Boat har tatt veien til skifteretten. Askeladden har permittert 108 av 140 ansatte, og sitter i dag i gjeldsforhandlinger.

Administrerende direktør Henrik J. Askvik har likevel ikke gitt opp norsk båtindustri.

HEISER: Etter at det meste av pantry og annet er montert i skroget, heises dekket på denne 44 fots Windyen på plass. Trond Gram

– Mange sterke produkter

– Norsk båtindustri har underliggende mange sterke produkter og vil komme tilbake, det er jeg ikke i tvil om, sier direktøren.

Det er lang tradisjon for produksjon av fritidsbåter i Norge. Fjord Boats og Draco var begge i sin tid verdens største produsenter.

Men den norske bransjens utfordring er at den har vært tro mot sine håndverksmessige produksjonsprinsipper og blitt utfordret av lavkostprodusenter og større industrielle aktører.

Det har tæret på kreftene til flere de siste årene. Store utenlandske aktører truer norske produsenter og tar store markedsandeler i Norge.

Les også:

Forskningsprosjekt

Nå skal et nytt forskningsprosjekt med Sintef og Forskningsrådet som sentrale aktører hjelpe bransjen til å tenke mer industrielt i produksjonen. Windy, Skibsplast og utstyrsprodusenten Ertec skal sammen utvikle mer moderne, modulbaserte produksjonsprinsipper, uten at det går på bekostning av håndverkstradisjonen.

Nå skal et nytt forskningsprosjekt med Sintef og Forskningsrådet som sentrale aktører hjelpe bransjen til å tenke mer industrielt i produksjonen. Windy, Skibsplast og utstyrsprodusenten Ertec skal sammen utvikle mer moderne, modulbaserte produksjonsprinsipper, uten at det går på bekostning av håndverkstradisjonen. MANUELT: Mye av montasjen i Windy-fabrikken gjøres manuelt, noe assisterende produktsjef Leif Jonassen vil endre på. Trond Gram

– Vi konkurrerer i en bransje hvor kostnader er på dagsorden og det norske kostnadsnivået er høyt. Da må vi være mer effektive og tenke industrialisering. Men samtidig er det viktig å beholde særpreget.

Vi har kunder som kjøper en dyr båt og håndverket er det norske båtprodusenter er kjent for, sier assisterende produksjonssjef Leif Jonassen i Windy.

Mye manuelt arbeid

For selv hos en moderne båtfabrikk som Windy gjøres mye arbeid manuelt. Skrog støpes i former, fraktes til monteringshallen der snekkere, elektrikere og maskinmontører går i gang med å bygge båtens inventar.

Lite er modulbasert og standardisert.

Lite er modulbasert og standardisert. MULIGHETER: Sintef-forsker Bjørnar Henriksen ser mange muligheter for industrialisering i Windy-fabrikken. Trond Gram

– Nå har produsentene håndverkere som bruker mye tid på tilpassing. I stedet bør de satse mer på moduler som passer hver gang.«Plug-and-play», sier Sintef-forsker Bjørnar Henriksen. Han leder prosjektet og har også hjulpet båtbransjen til å dra i land et Arena-prosjekt, støttet av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

BILDESERIE: Båter i sjøen

Standardiseres

Han tror flere elementer i båtene kan ferdigproduseres på utsiden og bare monteres på plass, ting som baderoms- og pantryløsninger.

Prosessene kan i mye større grad standardiseres og enkelte ting kan også gjøres automatisert. Nå er stort sett alt arbeid manuelt.

– Samtidig bør flere detaljer på båten kunne være like. Nå er hver komponent gjerne forskjellig fra båt til båt, sier Henriksen.

– Bilindustrien har gjort dette lenge. Når det kommer en ny Audi-modell, ser du at det er en Audi. Om det er en A3 eller A6 så kjenner du den igjen, legger han til.

Vil øke effektiviteten

– En utfordring er imidlertid å klarlegge hvor standardisert en båtkunde vil at båten skal framstå, og hvilke valgmuligheter man faktisk må legge til rette for ved produksjonen av fritidsbåter

I bunnen av denne satsingen ligger et ønske om å øke effektiviteten og konkurransedyktigheten i forhold til utenlandske konkurrenter.

– Vi ønsker å gjøre ting både enklere og raskere, men skal vi klare det, må vi få leverandørene med på laget. Det igjen betyr at vi må begynne å tenke moduler allerede i designfasen, sier administrerende direktør i Windy, Morten Haakstad.

– Men det er samtidig mye yrkesstolthet og fagstolthet som vi må ta vare på.

Konkurransedyktig

Industrialiseringsprosjektet er bare ett av flere som skal bidra til å gjøre norske småbåtprodusenter mer konkurransedyktige. Arena-prosjektet skal se på internasjonalisering, miljøutfordringer og eksport.

Formålet er å styrke hele næringsklyngen og gjøre bransjen mer konkurransedyktig.

– Industrialisering er bare en av utfordringene bransjen står overfor, sier Dag Liseth, ansvarlig for Arena-prosjektet hos bransjeforeningen Nor Boat.

Millionpott å ta av

Båtprodusentene kan søke om penger til forskjellige prosjekter, og potten er på totalt 15 til 20 millioner kroner.

Morten Haakstad tror det kan være et av flere bidrag til å få folk tilbake fra permisjon etter hvert, men understreker at verken Arena– eller industrialiseringprosjektet kommer som en følge av nedturen i bransjen.

– Men hvis en skal trekke noe positivt ut av akkurat det, må det være at alle parter er mye mer omstillingsdyktige nå enn tidligere. Alle er i en annen modus, mener han.

Les også:





PROSJEKT: Windy-direktør Morten Haakstad diskuteres industrielle muligheter med Sintef-forsker Bjørnar Henriksen. Trond Gram





Komfort

Utviklingen i båtbransjen har gått samme vei som i bilbransjen. Båtkjøperne krever mer komfort enn tidligere. Gulvvarme, flatskjerm, innebygd GPS-navigasjon, eller et videokamera under vannoverflaten.

– Kravene fra kundene er formidable i forhold til komfort. Du finner ikke en bil i dag uten elektriske vinduer, men å montere elektriske vinduer på en båt som skal tåle tøff sjø, er ikke like enkelt. Det stiller helt andre krav til oss. Det spennende med dette prosjektet er å se på hvordan vi kan konstruere hele båten mer byggevennlig, sier Haakstad.

– Vi har god ryggrad

En av to montasjehaller hos Windy i Arendal vil sto tom i vinter. I den andre hallen er aktiviteten allerede lavere enn i høykonjunkturen i fjor. Totalt er mellom 2000 og 3000 personer sysselsatt i småbåtproduksjon i Agder-fylkene og en nedtur kan ramme hardt. Men Windy er heldig og har en sterk eier og godt med penger på bok.

– Vi har en god ryggrad og et eierskap som tåler dette, sier Haakstad.

Like heldig er ikke Askeladden. Selskapet er i offisielle gjeldsforhandlinger.

– Vi prøver å se ut av vinduet, om det er lys der, men det er begrenset i øyeblikket. De neste 12 månedene blir veldig utfordrende, så får vi håpe og tro at man begynner å se bevegelse i riktig retning, sier Henrik J. Askvik tungt.

Kunne hatt annen struktur

– Er det noe dere kunne gjort for å demme opp for den situasjonen dere er i nå?

– Vi kunne kanskje hatt en litt annen struktur, men i realiteten er det ikke enkelt å beskytte seg mot en slik finanskrise vi opplever nå. Når jeg ser tilbake med fasiten i hånden, kunne vi kanskje foretatt strukturelle grep, som kunne gitt en annen posisjon. Jeg må være ærlig nok til å innrømme det. Men etterklokskapen er jo en eksakt vitenskap, sier han.

Han er klar over at situasjonen er dramatisk for alle båtprodusentene, og tror mange får problemer nå. På sikt tror han båtsalget vil være dårligere enn det har vært de siste årene, og at dette vil føre til en konsolidering i bransjen.

– Jeg tror vi vil se færre og større enheter, sier han.

Les også: