En rekke prøver av havbunnen under Bjørnafjorden vil avgjøre hvilke type fjordkryssinger som er aktuelle over dem fem kilometer lange fjorden. (Bilde: Statens Vegvesen/Dof Subsea )

FERJEFRI E39

Ubåtteknologi skal bidra til å finne optimal bruløsning på ferjefri E39

Nå undersøker de havbunnen i Bjørnafjorden.

Det er fremdeles ikke bestemt hvilken bruløsning som skal velges når de enorme fjordkryssingene langs ferjefri E39 skal bygges. 

Flere av kryssingene er for brede for konvensjonelle bruer, men nå kan Statens Vegvesen være et skritt nærmere en løsning. 

Den siste tiden har nemlig geologer og geoteknikere undersøkt grunnforholdene i Bjørnafjorden.

– Resultatene fra undersøkelsene kan være avgjørende for valg av endelig konsept, forteller Tore Thomassen, geolog i Vegvesenet.

Flere ulike målinger

Bjørnafjorden er fem kilometer lang, og opp til 550 meter dyp. Denne kombinasjonen gjør at alle aktuelle brutyper er avhengig av forankring i havbunnen. 

– De ulike bruløsningene det jobbes med har ulike krav til forankring i havbunnen. Det vi jobber med nå er å kartlegge grunnforholdene for å se hvilke type forankringer som er aktuelle i fjorden, sier Thomassen. 

Dette gjøres ved hjelp av en rekke måleverktøy.   

– Vi har gjort geofysiske undersøkelser med ekkolodd, gjort trykksonderinger og målt poretrykk, samlet bergartsprøver og tatt kjerneprøver, sier Thomassen. 

Her ser man fremstillingen av havbunnen i Bjørnafjorden ved hjelp av multistråle-ekkolodd.
Her ser man fremstillingen av havbunnen i Bjørnafjorden ved hjelp av multistråle-ekkolodd. Foto: Dof Subsea

Lager bilde av lyd

Et av måleinstrumentene som er brukt er et multistråle-ekkolodd. Dette ble opprinnelig utviklet av den amerikanske marinen sånn at ubåtene deres kunne kartlegge havbunnen når de går. 

– Det gir en høyoppløst, tilnærmet fotografisk fremstilling av havbunnen og gir en god oversikt over hvordan forholdene er der nede, forklarer Thomassen. 

I tillegg kjøres det en «Sub Bottom Profilering» (SBP). Dette er et annet ekkolodd som er laget sånn at signalene trenger gjennom sedimentene og gir et bilde av sammensetningen av sedimentlagene. 

– Det viser oss hvilken tidsepoke de ulike sedimentlagene er fra, og når det har vært ras, sier han. 

SBPen fungerer ved at det sendes lydbølger ned i sedimentene på havbunnen. For hver gang en lydbølge treffer et sedimentlag blir lyden reflektert tilbake til en sensor på ekkoloddet. 

– Dette likner veldig på oljesektorens metoder for å samle inn seismikk, sier Thomassen. 

Klart om noen måneder

Det geologene leter etter med disse prøvene er ustabile masser. 

– Hovedoppgavene våre er å avdekke ustabile masser og finne ut i hvilke områder det er størst fare for ras. Disse resultatene vil vise oss hvor det er mulig å sette ned anker, og hvordan type anker som bør brukes, sier Thomassen. 

Han sier det fremdeles gjenstår en del arbeid før de kan komme med en endelig anbefaling. 

– Men i løpet av de neste månedene bør vi ha resultatene klare og dermed vite hvilke type bruløsninger vi kan anbefale, sier han. 

Hengebru på flytende fundament er en av løsningene det jobbes med over Bjørnafjorden.
Hengebru på flytende fundament er en av løsningene det jobbes med over Bjørnafjorden. Foto: Statens Vegvesen

Snart delavgjørelse

Tre ulike arbeidsgrupper jobber allerede med alternative løsninger for kryssingen av Bjørnafjorden.

Siden det kun er flytebruer og nedsenkbare rørbruer som er aktuelle over en så bred fjor, jobber de tre arbeidsgruppene med flytebrukonsepter, rørbru og hengebru med oljeteknologi. Alle løsningene vil kreve forankring i sjøbunnen. 

Prosjektleder for kryssingen av Bjørnafjorden, Mathias Eidem, bekrefter at resultatene fra grunnundersøkelsene vil ha betydning for endelig konsept.

– Grunnundersøkelsene er en viktig forutsetning for bruene, så resultatene vil være viktige når det skal taes en beslutning, sier han. 

Til tross for at flere konsepter fremdeles er aktuelle, røper han at deler av avgjørelsen vil være tatt når neste kommunedelsplan legges frem. 

– Her vil det tas stilling til om man ønsker et konsept over eller under vann for å krysse Bjørnafjorden, sier han. 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)