Fem spørsmål og svar om mikronett

Hva er forskjellen på mikronett og smarte nett?

Smarte nett brukes som betegnelse på fremtidens intelligente strømnett. Ny teknologi, slik som smarte målere (AMS) og styrbare laster og produksjonsenheter med kommunikasjonsutstyr, som for eksempel 5G, vil bidra til et mer avansert og effektivt strømnett. Utnyttelse av ny teknologi vil gi potensiale for økt fleksibilitet, robusthet og pålitelighet. Et mikronett (microgrid) er et geografisk avgrenset elektrisk distribusjonsnett, som periodevis kan driftes uten å være tilknyttet hovednettet – kalt øydrift. I tillegg til vanlig elektrisk utstyr består mikronett gjerne av distribuert produksjon som sol og vind, distribuert energilager som batterier og hydrogen, styrbare laster som elbil og varmtvannstank og styrings- og overvåkningssystemer.

Les også

Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Bak kulissene i Kina: Bli med Solcellespesialisten på fabrikkbesøk

Hvordan fungerer et mikronett?

Mikronett skal være i stand til å periodevis driftes uten tilknytning til hovednettet. For at dette skal være mulig, må lokal produksjons- og lagringskapasitet dimensjoneres slik at det er i stand til å dekke kritisk last i mikronettet. I vanlige husholdninger kan kritisk last eksempelvis være belysning og kjøleskap. I øydrift er det viktig at det er god balanse mellom last og produksjon, for å sikre at spenning og frekvens er av god kvalitet. Denne oppgaven løses av mikronettets styringsenhet – microgrid controller – som overvåker og styrer mikronettet.

Hvilke ulike typer mikronett finnes?

Mikronett kan grovt sett deles inn i fire hovedtyper: Mikronett med reservekraft. I normal drift tilknyttet hovednettet – for eksempel sykehus med reservekraft. Mikronett med stor produksjons- og lagerkapasitet. Kan være i øydrift i lengre perioder – for eksempel gårdsbruk med vindmøller og batterier. Virtuelt mikronett. Er til enhver tid fysisk tilknyttet hovednettet, men kan driftes helt autonomt og uten kraftutveksling med hovednettet. Isolert mikronett. Isolerte strømnett som aldri er tilknyttet hovednettet – for eksempel øysamfunn uten sjøkabel.

Hva slags utfordringer følger med mikronett?

Når mikronettet er i øydrift må det ha tilstrekkelig produksjons- og lagerkapasitet til å dekke kritisk last. Det må også være i stand til å regulere last og produksjon i mikronettet veldig raskt. Samtidig må mikronettet raskt kunne koble seg fra hovednettet ved strømbrudd, samt koble seg på igjen når hovednettet er oppe igjen. Det er også en utfordring å gi de riktige insentivene til utbyggere av mikronett, slik at mikronett blir en ressurs som også kan bidra med fleksibilitet til hovednettet.

Hva bør forskningen fokusere på fremover?

Les også

Historisk atomkraft-boom

I forskningssenteret FME Cineldi forsker vi på mikronett og hvordan de bør integreres i fremtidens smarte nett. Gjennom Cineldi ønsker vi blant annet å finne ut hvordan mikronettet bør kommunisere med nettselskapet, hvordan det kan driftes optimalt og om det kan bidra med nettjenester. Eksempler på dette er bruk av mikronett til spennings- og frekvensstøtte, eller til å unngå flaskehalser i lokale strømnett. Mikronett er i dag dyrt, så både reduserte kostnader og ekstrainntekter gjennom et godt samspill med hovednettet er viktig.