Flere aktører har tatt til orde for at det må bygges utvekslingskapasitet mot kontinentet langt ut over det som er planlagt i dag.
Bakgrunnen er at Europa vil ha bruk for mer fleksibilitet ettersom det bygges ut mye vind- og solkraft, mens det blir mindre kull- og kjernekraft.
Spørsmålet mange stiller seg, er hvor mye fleksibilitet Norge faktisk kan tilby. Ifølge nye beregninger fra Thema Consulting Group kan storstilt utbygging av overføringskapasitet til Europa, ut over det som ligger i Statnetts nettutviklingsplan, gi flaskehalser og tyske priser på Sørlandet, med mindre det innenlandske nettet forsterkes ytterligere.
Les også: – Europa trenger 60.000 MW fra Norge
Nett i Norge
En testkjøring av Themas nyutviklede modell viser at med fem nye kabler på 1400 MW hver til Tyskland, til sammen 7.000 MW, får Sørlandet samme priser som Tyskland.
I denne simuleringen er det forutsatt at Statnett bygger overføringslinjene innad i Norge som skissert i nettutviklingsplanen for 2020, i tillegg til Sydvestlenken til Sverige (1.200 MW), NorNed 2 (700 MW) og Skagerrak 4 (700 MW).
Mange utenlandskabler til Tyskland gjør ytterligere investeringer i det innenlandske nettet nødvendig for å unngå flaskehalser, konkluderer Thema.
Varierende ønsker
7.000 MW i tillegg til eksisterende prosjekter kan høres mye ut. Men det er ikke ekstremt hvis man sammenligner med hva enkelte aktører i kraftbransjen ønsker.
Vannkraftgruppen i Energi 21 skriver for eksempel i sin rapport at det kan leveres opptil 20.000 MW balansekraft fra Norge, hvis det bygges pumpekraftverk.
I en intern rapport skriver Statkraft at det er et teknisk potensial for 10.000 til 25. 000 MW pumpekraft i Sør-Norge, i tillegg til et potensial for effektoppgradering på 6.000-7.000 MW.
Høyere snittpris
Tyske priser innebærer at prisene svinger veldig mye mer i løpet av døgnet. På kontinentet er det ikke uvanlig at kraften koster tre ganger så mye på det dyreste om dagen som på det billigste om natten.
Det norske kraftsystemet er langt mer fleksibelt enn systemet på kontinentet. Vannkraftverkene kan nemlig skrus av på svært kort varsel uten større kostnader.
Så kan vannet lagres i magasiner og brukes når prisene blir høyere. Det fører til at vi har liten prisvariasjon mellom dag og natt i Norge. På kontinentet må de derimot bruke mye gasskraft til å ta toppene, og den er dyrere å regulere opp og ned.
Tyske priser ville også innebære høyere gjennomsnittspris på Sørlandet enn i dag, ifølge von Schemde. Akkurat hvor mye gjennomsnittsprisen øker, avhenger av kraftbalansen i Norden.
– Overdrevet fleksibilitet
Selv om den norske vannkraften er fleksibel, mener von Schemde at den er mindre fleksibel enn mange tror. For å få et mer realistisk syn på fleksibiliteten, har von Schemde og Thema utviklet en modell som modellerer for hvert enkelt magasin, i stedet for å aggregere magasinene i hvert prisområde slik markedsmodeller ofte gjør.
Themas modell tar hensyn til at reservoarene er forskjellige. Noen kan øke produksjonen svært mye svært raskt, mens andre har større begrensninger. Hvis noen magasiner kjøres, må kanskje andre stå. Resultatet blir at fleksibiliteten blir mindre enn enkelte har trodd.
– Det har vært en tendens til å aggregere de store reservoarene. Historisk sett har ikke det vært så viktig, men nå med flere utenlandskabler og med høy fornybarproduksjon blir det en større utfordring, sier von Schemde til Teknisk Ukeblad.
Med mye ny fornybar kraft inn i systemet har enkelte ment at prisene også i Norge i perioder vil bli svært lave, ned mot null. Dette vil kunne utnyttes når mange får automatiserte strømmålere (AMS).
Stabiliserende kabler
Von Schemdes modellsimulering viser at dersom det bygges mer vindkraft uten at det bygges flere utenlandskabler, øker både prisvariasjonene og antall timer med veldig lave priser.
Prisvariasjonen og antall timer med lave priser øker også dersom man samtidig bygger ut kabelkapasiteten, men langt mindre enn i scenarioet der det kun er vindkraften som øker.
Konklusjonen er at kabler stabiliserer prisene og reduserer antall timer med lave priser, sammenlignet med scenarioet med kun økning i vindkraften, forklarer von Schemde.
Pumpekraftdebatten: <br/> Private vil få slippe til
