EUROPA VENTER IKKE: - Dersom Norge ikke tilbyr en løsning, er jeg overbevist om at det europeiske energisystemet vil finne sin egen løsning, sier Jørgen Kildahl. (Bilde: Nicolas Tourrenc)

– Europa venter ikke på Norge

  • Kraft

Jørgen Kildahl (48)

  • Født: Bærum, 13. februar 1963
  • Sivilstatus: Gift med Hanne Margrethe, tre barn (19, 18 og 13 år).
  • Utdanning: Siviløkonom og MBA ved Norges Handelshøyskole, lederprogram ved Harvard Business School
  • Karriere:
    2010: Ansatt i nyopprettet stilling i konsernledelsen i E. On, Tysklands nest største selskap, Düsseldorf. Ansvar for elektrisitet- og gassproduksjon, samt global handel og fornybar energi.
    2001-2010: Konsern direktør i Statkraft med ansvar for Produksjon og Marked. Daværende toppsjef Bård Mikkelsens høyre hånd.
    1999-2001: Statkraft Markets SF, markedsdirektør med ansvar for europeiske markedsaktiviteter og energidisponering
    1991-1999: PR-rådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese


– Dette er et av mine favorittemaer, så la oss ta det først som sist.

På vei

Jørgen Kildahl smiler ironisk over frokosten på Radisson Blue hotell på Gardermoen. Klokken er 07.08 og det er to timer til flyavgangen tilbake til Düsseldorf, hvor et styremøte venter hos den tyske energigiganten E.On.

Teknisk Ukeblad har akkurat nevnt ordene Statkraft og toppsjef.

– Alle forventet at du skulle ta over sjefsstolen i Statkraft. Hva skjedde?

– Det har jeg lagt bak meg. En dør ble lukket, og en annen åpnet seg, og det er jeg veldig glad for i dag.

– Det har jeg lagt bak meg. En dør ble lukket, og en annen åpnet seg, og det er jeg veldig glad for i dag. FOTO: Nicolas Tourrenc Nicolas Tourrenc

Det er snaut ti måneder siden Kildahl ble en del av konsernledelsen til strøm- og gasskjempen E.On. Fra hovedkontoret i Düsseldorf har Kildahl ansvar for selskapets enorme portefølje av gass-, kull- og kjernekraftanlegg verden rundt. Totalt 376 kraftverk.

Komplekst

Totalt jobber 25 000 ansatte verden over inn mot Kildahls ansvarsområder. Statkraft har 3200 ansatte globalt.

– Det er en enorm kompleksitet i det du skal ha oversikt over. Beslutningsprosessene i Tyskland er annerledes. Det er mye mer formalisert på godt og vondt, og noen prosesser tar lengre tid. Men det er utrolig spennende, både faglig og kulturelt.

– Hvordan ser norsk energipolitikk ut fra Tyskland? Er det noe du oppfatter annerledes nå enn da du var i Statkraft?

– Nå har jeg hatt Europa som fokusområde i 11 år gjennom ansvaret for Statkrafts europasatsing. Men jeg har fått bekreftet det jeg hadde en "mistanke" om, du skal ikke høre på hva folk sier, du skal se på hva de faktisk gjør. Der tror jeg du fanger den store forskjellen mellom den norske energipolitikken og det som skjer på kontinentet. Det er en kraft og en styrke der, som jeg har ant, men som jeg nå får bekreftet.

– Hva er det Norge har lovet, men ikke fullført?

– Vindkraft. Forsterking av nettet. Samordning av nordiske systemoperatører. Sertifikatordningen for fornybar energi. Jeg kan nevne i fleng. Vi har områder med overskudd, med underskudd, og vi klarer ikke koble dem sammen. Elektrifisering av sokkelen, jeg vet ikke hva. Og dette gjelder hele Norden, kanskje med unntak av Sverige. De har fått etablert en del bioenergi og varmebaserte systemer.

Batteri

I årevis har Kildahl fulgt debatten om at norsk vannkraft kan sikre Norge en posisjon som Europas grønne batteri, gjennom arbeidet med å etablere overføringslinjer. Med EUs planer om massiv utbygging av vindkraft til lands og til havs, kan vannkraftbransjens drøm være innen rekkevidde.

Tanken er at Norge, som sitter på halvparten av Europas vannmagasinkapasitet, i større grad skal forsyne kontinentet med vannkraft når den europeiske vinden stilner og strømforbruket er høyt.

Men Europa sitter ikke og venter med hendene i fanget, skal vi tro Kildahl.

– Norge er et oppladbart batteri, hvis du ser på magasinkapasiteten for vann. Men det er et stort skritt derfra til å fungere som et. Det er en bru man er nødt til å bygge. Dette er gamle ideer, som har ligget der i tiår, og det går fryktelig sakte.

– Hvordan ligger Norge an, sett fra Europa?

– Det er aldri for sent. Men dette er så viktig for kontinentet, at dersom Norge ikke tilbyr en løsning, er jeg overbevist om at det europeiske systemet vil finne sin egen løsning. Det er masse spennende på trappene i det kontinentale energisystemet.

FOTO: Nicolas Tourrenc Nicolas Tourrenc

– Er gasskraft et alternativ til pumpekraft?

– Absolutt. Gasskraft er et troverdig og utprøvd alternativ til fleksibilitet, men det jeg synes det er like spennende er at vi nå er i stand til å bruke både kull og kjernekraft mer fleksibelt inn mot markedet. Det er nytt de siste årene, og er drevet fram av de store effektsvingningene.

Samarbeid

Tyskland har med sine mange vindturbiner og satsing på solenergi flagget interesse for Norge som leverandør av regulerkraft.

Like før jul etablerte norske og tyske myndigheter et ekspertsamarbeid for å utrede mulighetene. Statkraft tror det er mulig å levere inntil 25 000 MW til Tyskland.

Men selv om det er Tyskland som trenger Norges pumpekraft, må man ikke være naiv i forhold til hva Tyskland vil ha igjen for samarbeidet, skal vi tro Kildahl.

I øyeblikket konsesjonsbehandles to ulike kabelalternativer fra Norge til Tyskland. Utbygger, enten det er statlig eller privat, vil kunne få massive inntekter fra kraftutvekslingen.

– Det er klart at hvis du skal bygge kabler, så kan det ikke vær slik at det bare legges igjen "superprofitt" ett sted. Man hevder at prisen er lik betalingsviljen, men det er sant bare til et visst punkt. Hvis balansen i samarbeidet blir for skjev, har jeg ikke tro på det.

Norge må betale

Det er de europeiske planene om utbygging av fornybar energi som øker verdien på norsk vannkraft. Det må Norge være med å betale for, er tanken.

Det er de europeiske planene om utbygging av fornybar energi som øker verdien på norsk vannkraft. Det må Norge være med å betale for, er tanken. FOTO: Nicolas Tourrenc Nicolas Tourrenc

– Når det nordiske systemet knyttes til det kontinentale, blir vannkraften mye mer verdt. Da er det rimelig å dele på gevinsten. Man må passe på at det blir en økonomisk likevekt i kost-nytte-delen. For begge parter. Skal man være med å finansiere og skape verdier, skal vi også være med å høste gevinstene.

Tyskland har svært ambisiøse fornybarplaner fram mot 2050. I høst la den tyske regjeringen fram en ambisiøs, nasjonal energiplan, som blant annet inkluderer et krav om at 80 prosent av Tysklands energiforsyning skal være 80 prosent fornybar innen 2050. Et av tiltakene er å legge ned den tyske kjernekraften innen 2040. Det får store følger for E.On, som har 10 000 MW kjernekraft.

– Kjernekraft utgjør 15 prosent av produksjonskapasiteten vår, men den utgjør det dobbelte energimessig. Løsningen er krevende for E.On. Samtidig er vi glade for å få en avklaring.

– Er det riktig å fase ut kjernekraften?

– Dette er en beslutning som vi selvfølgelig aksepterer. Men kjernekraft er uten utslipp, og burde være en del av den framtidige energimiksen. Vi vil gjøre alt vi kan for å utvikle teknologien, avfallshåndtering og deponering av brennstoffet, men jeg tror ikke det europeiske energisystemet fungerer uten. Kjernekraften er designet for alt det fornybar energi og konvensjonell produksjon så langt ikke greier; grunnlast uten utslipp.

Vraket

I 11 år var Jørgen Kildahl Statkraft-sjef Bård Mikkelsens nærmeste medarbeider. En soleklar favoritt til å ta over da Mikkelsen fratrådte i november 2009.

I stedet ble Christian Rynning-Tønnesen fra Norske Skog hentet til sjefsstolen.

– Tiden i Statkraft var fantastisk. I denne perioden økte vi kapasiteten fra 34 TWh til nærmere 60. Vi ble ledende på fornybar energi i Europa og utviklet et nettverk av handelsoperasjoner på kontinentet. Det er en konsistent, kunnskapsbasert verdiskapning over tid som jeg er stolt av å ha vært en del av. For min videre utvikling var det naturlig å ha lyst til å ta det videre. Men når anledningen ikke bød seg, så var det bare ett alternativ; å slutte.

FOTO: Nicolas Tourrenc Nicolas Tourrenc

– Hva er den største forskjellen på å jobbe i Statkraft og i E.On?

– For det første er det ingen innebygde målkonflikter mellom selskapets og eiernes målsettinger. E.On har også en helt annen tyngde. Vi kan gjøre svært mye på kort tid. I 2007 hadde E.On noen skarve 3–400 MW fornybar energi. Ved utgangen av 2010 hadde vi nesten 4000 MW. Til sammenligning har Norge 600 MW vind bygget i 2004 med nederlandsk kapital på Smøla og Hitra.

Skifrelst

Klokken nærmer seg flyavgang. Det korte norgesbesøket har vært fullpakket, som vanlig.

Dagen før har han mottatt Geelmuyden.Kieses hederspris for Årets eksil GK-er, hvor han i flere år, før han ble ansatt i Statkraft, var PR-rådgiver med ansvar for kontakten med nettopp Statkraft.

Dagens styremøte i E.On har forpurret den langstrakte mannens planer om å gå sitt tredje Grenaderen, Norges svar på Vasaloppet.

Kildahl har tidvis hatt et intenst forhold til ski og natur, og har blant annet gått over Grønland, og i to omganger padlet over 1500 kilometer i Nordvestterritoriene i det nordlige Canada.

– Jeg har veldig tro på at du skal komme ned på Maslows behovspyramide for å komme opp på den. Du må kjenne på de grunnleggende behovene. Sånn sett passer Grenaderen inn.

– Hvordan er skiføret i Düsseldorf?

– He, he, nei det er helt elendig. Og det er paddeflatt der. Men å flytte dit har gått over all forventning og mottakelsen var storveis. Jeg er veldig glad jeg har en familie som var veldig motivert til å gjøre dette sammen med meg. Vi har tre barn, den eldste er i militæret i Norge, den mellomste er på kostskole i England og 12-åringen ble med oss. Det er klart det er en stor overgang, men på den andre siden, Norge er bare to timer unna. Kulturelt er det en del forskjeller, men gubbanoa, hvis du fokuserer på likhetene, er det mange av dem også.