Felles for seg selv

  • ohm

– Hør nøye etter nå, sa Andreas Ohm. Han så med utstående øyne på fagforeningsadvokaten som akkurat hadde presentert de ansattes mistillit mot ledelsen.

Det var uro i forsamlingen.

– Vi kan legge fram dokumenter som viser at ledelsen visste om hvilken vei det bar allerede tidlig dette året. I lys av det er det lite tillitvekkende at dere ikke gjorde noe for som helst for å få budsjettene i balanse, sa fagforeningsadvokaten.

Hun fortsatte:

– Det er ikke bare lite tillitvekkende. Det er særdeles kritikkverdig. Spørsmålet er dette: Er ledergruppa skikket til å lede dette selskapet? De ansatte tviler sterkt, sa advokaten.

– Til tross for at det er ledelsen som har tabbet seg ut, vil dere si opp trofaste ansatte. Det henger ikke på greip, sa Hjalmar Johansen, en av de eldste i selskapet.

Ingeniørøkonom Andreas Ohms ører glødet mørkerødt under den summende lysrørsbelysningen.

– Nå må vi roe oss litt her, runget det fra direktøren.

– Vi har gjort alt som har stått i vår makt for å rette opp i dette, men har dessverre ikke noe annet valg enn å redusere kostnadene, fortsatte han.

– Vårt krav er at ledelsen stiller sine stillinger til disposisjon, sa fagforeningsadvokaten.

Plutselig lød det fra døråpningen

– Er det her skjer? Der er du, sa en ung mann og gikk mot Andreas, som skvatt til, men besinnet seg.

Han svettet.

– Det er ikke meg du skal snakke med, sa han og pekte. Den nyankomne gikk mot direktøren.

– God dag, mitt navn er Andersen, journalist i Næringslivsavisen. Vi kommer til å skrive om hvordan de økonomiske problemene i dette selskapet har oppstått, sa han.