Av siv.ing. Skjalg Aabakken, VINN Design AS (Bilde: Audbjørn Rønning/AR Foto)

Feil organisering hindrer innovasjon

To viktige trender påvirker produksjonsbedrifters fremtid i Norge og Europa: Øst-Asia og Øst-Europa utkonkurrerer Vest-Europa på pris, samtidig som forbrukerne er villige til å betale vesentlig mer for unike produkter enn for kopier.

Det er derfor bred enighet om at løsningen er å skape mer innovasjon gjennom forskning, utvikling og design. Industrien har også etterhvert fått øynene opp for at design kan være god butikk. Bedrifter som Ekornes, Tandberg, HÅG og L.K. Hjelle får god avkastning på sin designsatsning. Det er likevel relativt få unike produkter som skapes i vareproduserende norsk industri.

Etter min erfaring skyldes dette i hovedsak bedriftenes organisering: Små og mellomstore bedrifter, som står for 60 prosent av verdiskapingen i Norge, har som regel en ingeniørstab på mellom to og åtte personer. Ved utvikling av nye produkter må ingeniører og designere jobbe tett for at resultatet skal bli unikt. Men i bedriftshverdagen syltes ingeniørene ned med oppgaver knyttet til drift av produksjonslinjer, vedlikehold av eksisterende produktportefølje, kontinuerlig kostnadsanalyse og andre oppgaver som fjerner fokus fra utviklingsprosjekter.

Ingeniørene kjennetegnes ved at de kan brukes til det meste, men det blir et problem når de ikke får fokusere nok på produktutvikling. Mange designere oppfatter ofte ingeniører som rene bremseklosser og nei-personer. Ikke så merkelig når ingeniørene ikke gis tid eller ressurser til å vurdere innovativ materialbruk, nye produksjonsprosesser eller annet som kan være med på å gi produktene noe mer enn en ansiktsløftning.

Det må en modning til i norsk industri. Vi er inne i en tid hvor fokus på produksjonskostnader og kortsiktig inntjening ikke er nok for å måle suksessen til et produkt. Det må gjøres noen grep – og egentlig ganske enkle grep – for at bedriftene skal bli organisert for innovasjon.

Bedrifter som skaper innovative produkter, kjennetegnes typisk ved visjonære utviklingssjefer som gir stor frihet til produktutviklerne – ikke minst med rom for prøving og feiling. Det viktigste norske bedrifter kan gjøre, er å lage et klart skille mellom ingeniører som jobber med drift/produksjon, og ingeniører som jobber med utvikling. Akkurat som for eksempel filmregissøren og filmprodusenten har og bør ha forskjellige talent og oppgaver.

I stedet for at suksessen til et prosjekt i gjennomføringsfasen måles opp mot kostpris, burde man måle den opp mot markedspenetrering og langsiktig fortjeneste for bedriften. Selv om dette muligens skulle innebære økte produksjonskostnader!

Alt i alt handler dette om å skape bedrifter som tør å satse, og som tar konsekvensene av at produktutvikling både er inntektsgenererende og med stor sannsynlighet også avgjørende for bedriftens levetid.

I denne prosessen kan både bedriftens ledelse, produktutviklere og designere bidra, enten de sistnevnte sitter innenfor eller utenfor bedriftens vegger.