Utvikling av en solflekk i perioden 11. januar til 16. januar. Foto: SOHO-MIDI/NASA/ESA
Det store flekkområdet som eksploderte flere ganger forrige uke mens et fly passerer. Foto:Jan Koeman, Nederland (Bilde: Jan Koeman, Nederland)
Slik tenker NASA seg en framtidig månebase. ILL: NASA (Bilde: NASA)

Farlige solstormer

Hva ville en slik storm gjort med mennesker som oppholdt seg på Månen eller Mars?

Dette problemet er igjen aktualisert nå som NASA planlegger å sende mennesker til Månene og senere muligens til Mars. Heldigvis var det ingen på Månen forrige uke.

Slike høyenergetiske partikler, for det meste protoner, oppnår en hastighet opp mot lysets hastighet. Her på Jorden skades ingen da Jordens magnetfelt og en tykk atmosfære beskytter oss.

På Månen derimot, en vil være helt ubeskyttet da det ikke finnes noen atmosfære eller magnetfelt som kan blokkere denne strålingen. Enhver som befinner seg på Månen vil bli bombardert av disse partiklene. En astronaut i romdrakt ville fått så mye stråling at han ville blitt syk under denne stormen. Først ville han ikke føle noe, men noen få dager senere ville symptomer på strålingen vise seg: oppkast, slapphet og endringer i blodet. Disse symptomene ville vare noen dager.

Astronauter på den Internasjonale romstasjonen (ISS) er relativt trygge. ISS er laget av tykke vekker og ISS befinner seg innefor Jordens magnetfelt. Ombord ville mannskapet akkumulert ca 1 rem. Et røntgenbilde av tenner hos tannlegen gir ca 0.1 rem. Mannskapet fikk altså doser tilsvarende 10 slike bilder. Litt skummelt, men ikke veldig skadelig.

Dersom en var på Månen ville samme solstorm gitt ca 50 rem med stråling noe som ville gi strålesyke. men ikke dødelig. Til det må det en stråledose på ca 300 rem. Ca 50% av de som eksponeres for 300 rem vil dø i løpet av 60 dager.

Slike doser fra solstormer er faktisk mulig. Den legendariske solstormen i august 1972 gav slike doser. Og den er legendarisk siden den inntraff under Apolloprogrammet der regelmessige turer til Månen var i gang. Partikkelskuren skjedde rett etter at Apollo 16 hadde returnert til Jorden og mens mannskapet på Apollo 17 forberedte seg for Månelanding i desember. Heldigvis var det ingen på vei til eller på Månen da. En antar at astronauter på Månen ville mottatt 400 rem. Dette er en dødelig dose, men med en raskt retur til Jorden og medesinsk behandling og så kunne de blitt reddet.

Mennesker på Månen ville selvfølgelig søke ly i sitt romfartøy som beskytter bedre avhengig av tykkelsen på veggene. Men selv her ville de motta betydelig stråling.

Heldigvis er vi her på Jorden godt beskyttet. Bare på lange polare flyruter kan en få litt økt stråling, kanskje tilsvarende noen få røntgen bilder av kroppen. Satellitter er mer utsatte. De kan ofte skades av slik stråling.