IKKE BRA: Forskningsrådet kan ikke finansiere falsk forskning, og frykter jukseavsløringer skal skade norsk forsknings omdømme. (Bilde: Wittenberg University)

Fare for flere forskningsfuskere

Forskerens arbeid

  • Forskeren hadde sin hovedstilling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, men sluttet der i 2005 etter å ha vært ansatt i ni år.
  • Vedkommende har også vært tilsatt i deltidsstilling som professor ved Universitetet i Oslos Senter for utvikling og miljø (SUM) fram til sommeren 2006.
  • Forskeren har primært arbeidet med økologiske problemstillinger og undersøkt samspillet mellom jord, sopp og planter under tropiske og tempererte forhold.
  • Han har også hatt betydelig aktivitet knyttet til biologisk mangfold, herunder effekter av bioprospektering (identifiseringen av kjemikalier, gener og planter som kan brukes industrielt).
  • Hans arbeider er publisert både i vitenskapelige tidsskrifter og bøker.
  • Det er bevist at han har fabrikert analyseresultater av jordprøver og mineraliseringsekstrakt, og foretatt endringer i data som skulle benyttes i statistiske analyser, uten å kunne dokumentere endringene.
  • En uavhengig granskingskomité skal gå gjennom alt arbeid forskeren har gjort, og avgi rapport til UMB og UiO innen 8. januar 2007.

- Det er 35.000 forskere i Norge, så det er vanskelig å tenke seg at det ikke forekommer fusk, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.

Han håper ikke flere episoder skal dukke opp, men mener det kan være vanskelig å unngå.

10.9 millioner

Norsk forskning har fått to riper i lakken siden januar. Den siste episoden kunne vært avslørt allerede i fjor, hvis det ikke var for saksbehandlingsfeil.

Den juksemistenkte forskeren har jobbet både ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ( UMB) og Senter for utvikling og miljø ( SUM) ved Universitetet i Oslo. I perioden fra 1997 til 2006 har 47-åringen vært leder for prosjekter som til sammen har mottatt 10.9 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Kjent i fjor

Allerede i juni 2005 ble Forskningsrådet orientert om at forskeren, som var leder av et rådsfinansiert prosjekt, hadde sluttet. De ble samtidig opplyst om at en doktorgradsstipendiat hadde funnet mangler ved datamaterialet i prosjektet, og at dataene ikke kunne brukes.

Brevet ble oppfattet som personalopplysning fra arbeidsgiveren angående det aktuelle prosjektet, og brevet ble arkivert på vanlig måte.

Feilaktig søk

- Da UMB varslet om at det lå mer i forholdet, ba vi om bekreftelse på at prosjektet var gjennomført slik det skulle. Det fikk vi positivt svar på. Deretter ville vi undersøke om vedkommende hadde andre bevilgninger, men da fikk vi feilaktig et negativt resultat på vårt søk, sier Hallén.

- Hvordan klarte dere å overse at han fikk støtte fra dere til flere prosjekter?

- Det vet jeg ikke. Det burde ikke skje. Hadde vi oppdaget det ville det betydd at vi hadde tilskrevet UiO om saken, men samtidig visste vi at de allerede var varslet av UMB, sier Hallén.

Institusjonenes ansvar

Han understreker imidlertid at oppfølging av forhold rundt forskernes arbeid i første omgang er et ansvar for forskernes arbeidsgivere.

- En institusjon som har forskere ansatt har også ansvar for at forskernes arbeid gjøres som det skal. Skulle man få mistanke om fusk, må selvsagt institusjonen selv følge opp. Dersom vedkommende er involvert i prosjekter som er finanisert av oss, må vi også varsles om at slike undersøkelser er igangsatt, sier Hallén.

Kan få konsekvenser

Nå frykter han at de to avsløringene om juks i år skal få konsekvenser for norsk forsknings omdømme.

- Jeg tror det er nokså uheldig. Slike saker får helt berettiget stor oppmerksomhet, og tilliten til forskning er viktig. Men slike saker kan også overdramatiseres før man kjenner de faktiske forholdene, sier Hallén.

Venter på utvalg

Han ser frem til opprettelsen av et nasjonale uredelighetsutvalg, som skal arbeide med særlig alvorlige enkeltsaker, som forfalskning av data og plagiat.

Samtidig håper han forskningsmiljøene selv passer på og er kritiske mot ny forskning innen sitt fagområde.

- Det er ikke alt som kan oppdages gjennom ordinære fremdriftsrapporter, så vi er avhengige av et kritisk fagfellesskap. Også i dette tilfellet var det andre i fagmiljøet som oppdaget at forskerens resultater var mistenkelige, sier forskningsrådets Arvid Hallén.

- Vi kan selvsagt ikke finansiere forskning som ikke gjøres på en skikkelig måte, legger han til.