Falkeblikk på Norge

  • ikt

Hittil har slike bilder vært for dyre for de fleste brukere, men basert på data fra Satellittdataarkivet kan Statens kartverk tilby behandlede satellittbilder til en sterkt redusert pris.

Forhandler

– Vi forhandler med eierne av satellittene om priser og bruksrettigheter, slik at vi kan fordele kostnadene på flere brukere. Målet er å få til en felles tjeneste for innkjøp, lagring og distribusjon av satellittdata. En slik ordning vil gjøre det mulig for de som driver med naturforvaltning og arealplanlegging, å bruke satellittbilder til en fornuftig pris, forteller Ivar Johan Jansen, som leder Miljøenheten i Statens kartverk.

Miljøenheten ligger vegg-i-vegg med Uneps Grid-senter i Longum Park i Arendal, som har ansvaret for å bygge opp et godt satellittdataarkiv over vårt langstrakte land. Foreløpig er dette et toårig prosjekt som løper ut ved årsskiftet. – Det arbeid som er gjort hittil med satellittdata, viser store muligheter. Vi planlegger ut fra og regner med å videreføre prosjektet som en del av ordinær drift, sier Jansen.

God oppløsning

Arbeidet med satellittdata til arkivet ved Miljøenheten har hittil vært begrenset. Tre til fire personer legger inn og geometrisk korrigerer data slik at de overensstemmer med kartdata i geografiske informasjonssystemer. Bevilgningene til datakjøp har så langt gjort det mulig å dekke 40 prosent av Norge.

– Ved ordinær drift kan vi få bedre dekning av høyoppløselige data og et fast program for oppdatering, sier Jansen.

Fordelen ved å kartlegge landet på denne måten er mange. Behandlede satellittdata gir en meget god oversikt over store områder, samtidig som de inneholder detaljert informasjon om naturforhold og menneskelige inngrep.

– Dette er helt avhengig av hvilken oppløsning det er på signalene fra rommet. Vi mottar data med nøyaktighet fra 30 til én meter. Enda bedre data finnes, men de er ikke kommersielt tilgjengelige nå, forteller Jansen. Han håper å få tilgang på data med 60 cm oppløsning fra neste år.

Manuell bearbeiding

Alle bildedataene som hittil er behandlet, er optiske, basert på synlig og usynlig lys. Ulempen med optiske systemer er væravhengigheten. Gode opptak forutsetter klart vær, og i Norge kan det derfor ta tid å få dekket alle områdene. Alle bildedata er digitale. Disse kan prosesseres videre av brukerne til fargekodede bilder eller ferdig klassifiserte data som arealtype og vegetasjon.

– Å bruke datamaskinen til å utføre automatisk klassifisering av satellittdata, krever spesialisert kompetanse og har til dels også vist seg vanskelig i vårt kuperte landskap.

Ved Miljøenheten har medarbeiderne spesialisert seg på å videreprosessere data til såkalte satellittbildekart. De har lett forståelige farger som gjør det mulig å tolke naturtyper og ulik menneskelig virksomhet. Satellittbildekartene kan kobles mot ulike kart-og temadata med mange ulike faglige innfallsvinkler, og de har vist seg godt egnet til mer allmenn bruk som på kommunenivå.

3D-kart

Miljøenheten har fått ansvaret for Satellittdataarkivet fordi satelittbilder først og fremst brukes i kartlegging og overvåking av miljøforhold. Bildene viser blant annet forskjellige typer vegetasjon, skog, våtmarksarealer, riktig plassering av veier og inngrep i terreng, skader av forurensing og flomskader.

– Det er nesten ikke grenser for hva vi kan bruke satellittbilder til. Ved å samordne satellittbildene med annen geografisk informasjon, får vi et meget godt datagrunnlag som kan brukes i forbindelse med arealplanlegging, miljøovervåking, og konsekvensutredninger i forbindelse med reguleringsplaner. Oppdaterte satellittbilder viser nåtilstanden, hvilket gir et bedre beslutningsgrunnlag, forteller Jansen.

Et nytt område er å bruke satellittbildene sammen med tredimensjonale modeller av terrenget. Når bildet projiseres på den digitale kartmodellen, får brukerne en meget realistisk inntrykk av landskap og topografi på stedet. Under planleggingsarbeidet for det nye skytefeltet Regionfelt Østlandet i Åmot kommune, ble denne 3D-muligheten brukt. Metoden har også blitt brukt ved presentasjon og planlegging av nye veitraséer og i kommunal planlegging.

– Vi har stor tro på slike produkter. Beslutningstakere og allmennheten får et mye bedre grunnlag for å danne sine egne meninger, enn ved tradisjonell kartbruk, sier overingeniør Hans Rønning.

Gunstig pris

Bildedata fra Landsat-satellittene koster rundt to kroner for kvadratkilometeren, mens bruk av det dyreste alternativet, Ikonos, foreløpig tilsvarer flyfoto.

– Prisene er uansett gunstige og utgjør et nyttig supplement til kart. Vi regner med at etter hvert som tilbudet blir kjent, vil stadig flere etterspørre satellittbilder. Målet er at alle saksbehandlere som arbeider med arealrelatert informasjon, skal ha tilgang på kodede satellittbilder ved behov, avslutter Jansen.