SUPERYTELSE: Vanlige datamaskiner blir bare barnemat i forhold til slike superdatamaskinkort som Intels arkitektursjef Kirk Skaugen viser frem. (Bilde: Odd Richard Valmot)
TETTPAKKET: SGIs sjefteknolog, dr Eng Lim Goh er på god vei med ny pakketeknologi for å lage fremtidens Exascale superdatamaskin. (Bilde: Odd Richard Valmot)

Exaflopen om åtte år

Om sju år skal Intel ha utviklet en superdatamaskin som er 125 ganger raskere enn de beste som finnes i dag.

Det kom frem på International Supercomputing Conference i Hamburg mandag.

Her annonserte selskapet sine ambisjoner, som de kaller Exascale computing.

Dette handler om en datamaskin som kan kjøre beregninger med en kapasitet på 1 Exaflop per sekund. Det er hele 10 18 flyttallskalkulasjoner i sekundet.

Sammen med prosessorkunden SGI skal Intel klare dette målet innen 2018.





Billigere

Maskinen skal ikke bli dyrere enn de største maskinene vi har i dag. Kanskje til og med billigere, ifølge sjefteknolog dr Eng Lim Goh hos SGI.

I 1997 var prisen for datautstyr som kunne kjøre 1 Teraflop 55 000 dollar. I fjor fikk man 500 TF for det beløpet.

Derfor regner Intels arkitektursjef Kirk Skaugen med at et ytterligere fall på 125 ganger de neste syv årene er realistisk.





Gjerrigere

Dette handler ikke bare om pris og ytelse, men også om strømforbruk.

I dag trengs det 5 kW for å drive en TF. I 2018 skal de klare det med 20 watt.

Likevel blir det store tall når man skal drive en maskin med en ytelse på en Exaflop. Den vil trenge 20 MW når den raser av gårde.





Strategien

Intel kaller sin strategi for superdatamaskner “Many Integrated Core” (MIC).

Den tar for seg ikke bare utvikling av prosessorene, men også programvaren og utviklingsmiljøene rundt.

I dag er det Xeon-prosessorene til Intel som dominerer innen superdatamaskiner. I fremtiden vil silisiumgiganten utvikle en helt ny prosessor til dette bruket.

Den vil bestå at et stort antall mindre kjerner som kan arbeide sammen om en regneoppgave.

Knights Corner er kodenavnet på den kommende prosessoren, som vil bli bygget på den nylig lanserte 22 nanometer-teknologien.

Les mer: Transistoren blir tredimensjonal





Konsekvensene

I følge Skaugen vil den få mer enn 50 prosessorkjerner og dette antallet vil øke etter hvert som teknologien gjør fremskritt.

– Når vi oppnår exascale computing, kan vi gjøre beregninger vi ikke har mulighet til i dag. Skal vi regne ut nøyaktige værmeldinger, klimamodeller, gjøre dype analyser innen biologi, og innen kjemi og materialteknologi trenger vi enormt mye mer datakraft enn det som er tilgjengelig i dag, sier han.

– CT-skannere brukte seks minutter på å lage et bilde for noen år siden, mens den i dag bruker 40 sekunder. Om noen år vil vi gjøre det i sanntid, og det vil åpne helt nye muligheter innen diagnostikk, sier Skaugen.





Kommer ikke av seg selv

Selv om Intel er store på prosessorer og utviklingsmiljøer, mener Skaugen at de trenger hjelp for å nå målet.

Han henstiller til universiteter og de som steller med finansiering av forskning og utvikling om å bli med på reisen.

– Uten dedikerte brukere og innovatører på laget kommer vi ikke i mål, sier han.





Datademokrati

Fremstillingen av maskiner med superregnekarft (High Performance Computing, HPC) er kostbart fordi den ikke er basert på standarder, mener Intel.

Selskapet varsler at det vil slåss for ”å demokratisere svært parallellisert databehandling”.

– Industrien bør vokte seg for å gå den kostbare veien om proprietære systemer, sier Skaugen og mener det de gjør gjennom MIC er veien fremover.

– Folk må få bruke den koden og de programmeringskunnskapene de har. De som kan programmere for Xeon kan også bruke kunnskapen til å programmere MIC. Det er for dyrt å flytte ting over på proprietær plattformer, og det holder hele HPC-feltet tilbake, sier Skaugen.

Les også: Ensom norsk superdatasvale