VEIKRYSSET: Et slikt kort bygges inn i alle servere som bruker teknologien til Numascale. Det gjør at alle serverne kan dele alt minne som finnes i dem. (Bilde: Odd Richard Valmot)

Ensom norsk superdatasvale

Norske Numascale har en historie som skriver seg tilbake til Norsk Data-tiden på 80-tallet. Nå har de sammenkoblingsteknologien sin klar, og nylig har Universitetet i Oslo mottatt den første maskinen som vil åpne for mye billigere kjøring av prosessorintensive programmer.

SMP

Ideen er å få datamaskiner til å jobbe sammen rundt et felles minne, som alle deler, er gammel. Symmetrisk multiprosessering – SMP – kalles det når maskiner kan gjøre dette. Tradisjonelt har de vært kjempedyre, for det er dyr teknologi som skal til for å få prosessorkjernene til å snakke sammen.

Det store flertall av dagens superdatamaskiner bygges med et stort antall vanlige servere som jobber i parallell for å løse store regneoppgaver. Hver av dem jobber mot sitt eget minne, og når de skal utveksle informasjon så sender de meldinger til hverandre. I en SMP jobber alle prosessorene med samme minne. Det er ofte en fordel, og på enkelte oppgaver helt nødvendig. Men så var det prisen da.

I MÅL:Endelig kan Kåre Løchsen (t.v.) og Einar Rustad i norske Numascale glede seg over at teknolgien for å å koble sammen hukommelsen til datamaskiner er klar.
I MÅL: Endelig kan Kåre Løchsen (t.v.) og Einar Rustad i norske Numascale glede seg over at teknolgien for å å koble sammen hukommelsen til datamaskiner er klar. Odd Richard Valmot

Norsk teknologi

Numascale har utviklet spesiell maskinvare på et kort som gjør at man kan koble sammen et stort antall servere og få dem til å dele minnet. I dag fungerer dette innen den enkelte server.

I den maskinen UiO nå har overtatt er det åtte servere med to sekskjerne prosessorer hver. Det betyr at multiprosesseringen nå fungerer innen serveren, men Numascale får den til å fungere mellom flere servere.

Den store fordelen er at man kan bruke programvare som ellers bare ville fungere på en server med brøkdelen av ytelsen til en sammenkobling av mange.

Mye billigere

– Tilsvarende teknologi er tilgjengelig fra leverandører som HP og IBM, men den koster veldig mye mer enn vår. I mindre serversammenkoblinger snakker vi om fem til ti ganger mer, mens det kan koste trettigangeren når det er snakk om virkelig store maskiner, sier daglig leder Kåre Løchsen på den store superdatakonferansen som pågår i Hamburg.

– Vi har regnet på markedet, og det er stort. Til sammen dreier det seg om mange titalls milliarder dollar. I den fliken av dette området vi jobber i, dreier det seg om rundt en milliard dollar, men det er bare innen superdatakraft. Vi regner med at dette kommer til å bli interessant innen virtualisering og i andre markeder også, sier forretningsutvikler Einar Rustad.

Også til Statoil

I følge Rustad skal UiO ha dobbelt så mange servere, og de siste testes nå hos Numascale på Skullerud i Oslo. Det gjør også 32 servernoder til Statoil som skal brukes av oljeselskapet.

– Det har tatt tid å utvikle maskinvare og programvare, men vi er helt i sluttfasen av testingen og endelig kommer vi til å få en del omsetning. Det er stor interesse for det vi driver med, så vi tror neste år kommer til å bli veldig spennende, sier Løchsen.