Industrien har stor påvirkning på EUs miljøpolitikk, ifølge forsker Anne-Therese Gullberg. (Bilde: Colourbox)

EUs klimapolitikk er industrivennlig

  • Industri

– I EU har miljøbevegelsen lyktes i å påvirke målsetningene for 2020 og 2050. Men i klima- og energipakken som ble lagt fram i EU i desember ser man helt klart at det er industrien som har størst innflytelse når virkemidlene bestemmes, sier forsker Anne Therese Gullberg, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning i en pressemelding.

Doktoravhandling

Nylig forsvarte Gullberg sin doktoravhandling i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo hvor hun analyserer hvorvidt interessegruppers innflytelse i EUs klimapolitikk primært er et spørsmål om lobbystrategi eller om ressurser.

Ifølge Gullberg har miljøbevegelsen lykkes i å påvirke EUs langsiktige klimamål, men i praktisk politikk er det industrien som har størst innflytelse på politikerne. Å iverksette nødvendige tiltak for å nå EUs ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp de neste tiårene kan bli vanskelig.

Fikk gjennomslag for endringer

Hun viser til at man i klima- og energipakken bevarte målsetningene om å kutte 20 prosent av utslippene, øke andelen fornybar energi med 20 prosent og redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2020. Men i forhold til den opprinnelige pakken som ble lagt fram av EU-kommisjonen i januar 2008, var det blitt gjort flere endringer i de foreslåtte tiltakene.

– Tiltakene ble vridd i en retning som kom industrien til gode. For eksempel tillot den endelige pakken større kjøp av CDM-kvoter i utviklingsland for å kompensere for utslipp i EU, sier Gullberg.

Hun viser til at EUs politiske beslutninger tas i flere organer: EU-kommisjonen, EU-parlamentet og i Ministerrådet.

– Dette gir lobbyister mange muligheter til å påvirke, men det gjør også at man helst bør ha store ressurser for å drive lobbyvirksomhet i EU, sier Gullberg.

Ressurser er avgjørende

Dermed er tilgangen på ressurser avgjørende for hvem som har innflytelse på EUs klimapolitikk og industrien har tilgang på størst ressurser.

– Industriorganisasjoner utøver både generell lobbyvirksomhet og lobbyvirksomhet i spesifikke saker som umiddelbart er relevante for dem. Miljøorganisasjoner har imidlertid begrensede ressurser og velger derfor ut noen få kjernesaker hvor de forsøker å påvirke, forklarer Gullberg i meldingen.

Ifølge avhandlingen utøver industriorganisasjoner i EU generelt mer lobbyvirksomhet, og miljøorganisasjoner mindre lobbyvirksomhet, enn det man normalt ville forvente.

Industrien har bedre tilgang

Avhandlingen er basert på intervjuer med representanter for industri- og miljøorganisasjoner og beslutningstakere.

Avhandling sammenligner også de ulike organisasjonenes tilgang til policyprosessen i EU og Norge. Hun finner at industriorganisasjoner som hovedregel har bedre tilgang til policyprosessen enn miljøorganisasjoner, og at det er noe mer krevende å få tilgang til policyprosessen i EU enn i Norge.