KABELFRI: Snart kan både lyspærer, mp3-spillere og mobiler fungere uten verken kabler eller batteri. (Bilde: colourbox.com)

Ett steg nærmere trådløs strøm

  • Kraft

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) kan nå overføre nok trådløs strøm til å forsyne en 60-watts lyspære, skriver NewScientist.

TU.no har tidligere skrevet om forskerne ved MIT som hadde en idé om hvordan strøm kunne overføres trådløst. Det er de samme forskerne som nå nærmer seg en løsning, og de benytter teknologi som har vært kjent i flere århundrer.

Induksjon

Overføringen skjer via såkalt magnetisk induksjon og resonans, kjent fra nymotens komfyrer. Induksjon - evnen til å endre magnetfelt til å produsere elektrisk strøm - er det som gjør at elektriske generatorer, transformatorer og motorer fungerer.

Metoden har tidligere kun vært funksjonell over korte avstander, for eksempel mellom laderen og håndsettet til en elektrisk tannbørste. Dette fordi spenningstapet har vært altfor stort over lengre avstander.

Resonans-koplinger

Forskerne håper nå at de kan bruke fenomenet, som kalles "Strong coupling" eller "Evanescent coupling" til å lade eller kjøre trådløse enheter. Marin Solja¿i¿, teoretisk fysiker ved MIT, kom over idéen da mobilen hans gikk tom for strøm.

Han hadde tidligere jobbet med lasere, og visste at objekter som skapte resonans på samme frekvens også utvekslet energi. Solja¿i¿ begynte dermed å undersøke om elektromagnetisk resonans også kunne benyttes til å overføre strøm.

Når du har to gjenlydende objekter med samme frekvens, har de en tendens til å koples sterkt. Dette kan for eksempel sees i musikkinstrumenter: Spiller du en tone på det ene, vil det andre instrumentet plukke opp tonen og vibrere - så sant instrumentene har samme akustiske resonans.

Lagrer energi

Forskningsgruppen har nå bygget en spole som oscillerer på 10 MHz, og på den måten kan "lagre" energi internt. Energien frigjøres og overføres når det kommer en mottaker på samme frekvens i nærheten.

– Vi ville bruke magnetfelter for koblingen, og helst stenge inne de elektriske feltene. Dette fordi magnetfelter ikke påvirker så mange objekter, inkludert biologisk vev, sier André Kurs i MIT-forskningsgruppen.

– Kommer til å fungere

Fremdeles gjenstår mye arbeid, men teknologien er såpass gjennomarbeidet og utprøvd at forskerne nærmest er sikre på at det kommer til å fungere i praksis.

– Det er fantastisk, og noe hvem som helst kunne funnet på i løpet av det siste århundret. Det finnes ikke noe fundamentalt problem, og kommer til å fungere, sier teoretisk fysiker Douglas Stone ved Yale, som ikke har noe med prosjektet på MIT å gjøre.