Nettdebattene, som øker i omfang og betydning, har et potensiale til å skape større kjønnsforskjeller når det gjelder deltagelse i offentlig debatt.
Det er ett av mange resultater som går fram av tre runder med spørreundersøkelser blant et representativt utvalg av internettbefolkningen i Norge. Svarene ble innhentet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 2011 og 2012.
– Nettdebatten er hovedsakelig et maskulint domene. Kvinner er spesielt dårlig representert i debatter om økonomisk politikk og innvandring, sier Bernard Enjolras. Han er forskningsleder ved ISF, og har ledet forskningsprosjektet om sosiale medier.
Les også: Hva skjer hvis du ikke åpner den digitale posten?
Facebook størst
Én av tre kan sies å delta i debatter på nettet. Størsteparten av diskusjonene foregår riktig nok mellom mennesker som kjenner hverandre, eller har en forbindelse også utenom nettet.
Tre av fire diskuterer aldri med folk de ikke kjenner fra andre sammenhenger. Bare fem prosent gjør det et par ganger i uken eller oftere.
Facebook er den største arenaen for diskusjon på nettet.
Det er 22 prosent av befolkningen som sier de diskuterer der. Deretter følger flere jevnstore kategorier: diskusjonsfora, lokale nettaviser og riksdekkende nyhetskilder. Bare fire prosent sier de diskuterer politikk og samfunn på Twitter.
Les også: Disse merkelige patentene gir amerikanerne hodepine
Mer positivt bilde
En toneangivende hypotese har vært at debattene på nett i stor grad er dominert av de samme personene som er aktive i andre sammenhenger, og at dette forsterker allerede eksisterende skillelinjer. For Norges del er det bare kjønnsfordelingen som tyder på en slik effekt.
Ellers beskriver forskerne en demokratisering og endring i maktforholdene, og viser at nettdebatten er mye bedre enn sitt rykte.
Flere deltar i debatter enn før, uavhengig av økonomi og utdanningsnivå. Ungdom er overrepresentert i sosiale medier og får større innflytelse.
Nye eliter med høy aktivitet og brede nettverk blir dannet ved siden av den etablerte eliten.
– Det er en slags omstrukturering av hierarki og makt. Nye aktører utenfor politikken og de store mediehusene får mulighet til å bygge en posisjon. Samtidig bruker også mer tradisjonelle makthavere sosiale medier til å forsterke sin posisjon, sier Enjolras.
Les også: – Bruker mobiljammer for å få fred på toget
Ekstremt ekkokammer?
Enkelte kritikere har hevdet at nettdebattene fungerer som ekkokammer der ekstremister heier hverandre frem og forsterker hverandres verdensbilde, uten å ta inn andre perspektiver.
ISF-forskerne viser at en tredjedel av de som diskuterer på nettet opplever at de ofte blir motsagt av noen som er helt uenige med dem, og neste halvparten sier de ofte lærer noe nytt. Forskerne finner lite tegn til radikalisering eller fragmentering av offentligheten.
– Det betyr ikke at det ikke finnes mørke kroker på nettet hvor man dyrker ytterliggående meninger. Vi fanger dem bare ikke opp i våre data, som ser på befolkningen som helhet, sier Enjolras.
Les også: Er vi klare for pengetransaksjoner via Facebook?
Utvides kjønnsgapet?
På Twitter er andelen kvinner 38 prosent, hos lokale nettaviser 37 prosent, internasjonale nyhetskilder 36 prosent, riksaviser 34 prosent, blogger 34 prosent, politiske partier 34 prosent, diskusjonsforum 33 prosent og andre sosiale medier 31 prosent.
Andelen kvinner som diskuterer ulike tema er: innvandring og integrering 41 prosent, økonomisk politikk 36 prosent, religion og livssyn 43 prosent og andre spørsmål 47 prosent.
På 1960- og 1970-tallet var det store forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt politisk deltakelse og interesse. Denne forskjellen minket på 1990- og 2000-tallet. Kan kjønnsfordelingen blant deltagerne i den nye offentlige sfæren på nettet få pendelen til å snu?
Tidligere forskning har vist at menn er enda mer overrepresentert i papiravisenes kronikker og debattinnlegg, med tre av fire innlegg forfattet av menn. Da er det ikke så sikkert at kjønnsgapet utvides likevel. Dessuten debatterer kvinnene like mye som menn på den største debattarenaen på nettet.
Les også: Mannen bak pop-up-reklamen: – Unnskyld!
Kvinner liker Facebook
Blant de som diskuterer på Facebook er 51 prosent kvinner, noe som kan settes i sammenheng med at de er mer ivrige brukere enn mennene. Blant de som er med i undersøkelsene, har 79 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene konto på Facebook.
Blant kvinnene med konto, oppgir 58 prosent at de bruker nettstedet daglig. Blant mennene oppgir 47 prosent det samme.
Forskerne mener den jevne kjønnsfordelingen på Facebook avspeiler at kvinner generelt foretrekker å diskutere med mennesker de kjenner godt, og er mindre aktive i mer offentlige settinger.
Dette er i tråd med forskningen på kjønnsbasert politisk sosialisering, og hvordan dette slår ut i politiske holdninger og adferd.
Kvinner har også en større tendens til å betrakte de politiske diskusjonene på Facebook som privat kommunikasjon med kontakter, mens menn i større grad ser diskusjonene som offentlig kommunikasjon.
Les også: Google Maps lagrer hvert lille skritt du tar
Vedlikeholder venner
Kontakt med personer som man bare kjenner fra Facebook er dobbelt så vanlig blant menn som blant kvinner, mens kvinner oftere har kontakt med folk i de andre kategoriene. Mens 20 prosent av mennene har kontakt ofte eller iblant med personer de har blitt kjent med på Facebook, gjelder det samme for bare 9 prosent av kvinnene.
– Ny teknologi beskrives gjerne enten som en katastrofe eller som et redskap for å redde demokrati, politikk og det meste. Vi finner en blanding. Det er noen negative konsekvenser av sosiale medier, og noen positive. Konklusjonen er at ting aldri vil bli som før, sier Enjolras.
Mange flere av forskningsresultatene er publisert i boka Liker. Liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Den er skrevet av Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk.
Siden mai har utstillingen Be Democracy vært åpen ved Nobels Fredssenter i Oslo. Det faglige grunnlaget for utstillingen er laget av Kari Steen-Johnsen ved ISF sammen med Enjolras. Tanken er å vise fram konsekvensene av sosiale medier for demokrati og demokratiseringsprosesser, og få besøkende til å reflektere over sin egen deltagelse i demokratiet i anledning grunnlovsjubileet.
– Vi viser hvordan sosiale medier kan bli et demokratisk verktøy både i Norge og globalt, eksemplifisert ved den arabiske våren. Samtidig viser vi hvordan sosiale medier kan brukes av autoritære regimer til å kontrollere informasjon, sier Enjolras.
Denne artikkelen er levert av VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), som er Forskningsrådets store program for IKT-forskning.
Les også:
Her er operativsystemene som skal utfordre Android
