Det planlegges febrilsk for fremtidige baser på månen. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA fortalte om sin visjon allerede i 2016 – og USA har tidligere beregnet hvor mye deres månebase ville koste utover Nasas budsjett.
Bosetninger og opphold på månen vil kreve mengder energi. Én idé er å fange solenergi med et flere kilometer høyt betongtårn, dekket av solcellepaneler.
Nå har forskere ved Harvard University beregnet hvilke muligheter og begrensninger som vil være ved et slikt prosjekt, i en studie som er forhåndspublisert – altså foreløpig ikke gransket av eksperter før publisering. Det melder Universe Today.
Bare 20 centimeter tykke vegger
Et passende sted for en base kan være på månens sørpol, der is ligger på bunnen av kratere, i konstant skygge. Samtidig tilbyr kraterkanten topper som i utgangspunktet har konstant sollys, og det er her det vil være hensiktsmessig å plassere et tårn for optimal belysning. Da kunne energien brukes til den viktige uthentingen av vann.
Siden månens tyngdekraft er omtrent en sjettedel av jordens, og man ikke trenger å bekymre seg for vind eller jordskjelv, trenger ikke konstruksjonen å være like komplisert som den 828 meter høye Burj Khalifa i Dubai.
Ifølge forskere fra Harvard må veggene som skal være flere kilometer høye, være minst 20 centimeter tykke for at konstruksjonen skal være trygg.
For dyrt å bygge for høyt
Konstruksjonen som forskerne har beregnet på inneholder ikke stålbjelker og betongen inkluderer regolitt, månejord. Teoretisk sett vil det være mulig å bygge opp til en høyde på 17 kilometer, men allerede over 2 kilometer kreves altfor mye betong – og kostnadene vil bli langt større.
I tillegg kommer byggetiden. Om du skal bygge et 2000 meter høyt tårn på ett år, betyr det at man må prosessere 11 tonn hver dag.
Artikkelen ble først publisert i Ny Teknik.
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling
