Diskusjonen rundt befuktning av tilført luft til næringsbygg er stor og komplekst, og jeg skal ikke legge meg ut mot ekspertene på dette, men jeg ønsker å prøve å belyse samtalen litt med Proptech-øyner og hvordan vi nå har en bedre teknologi som gjør at vi muligens kan vurdere gamle løsninger på ny.
Mangelfullt fokus på luftfuktighet
I Norden har vi store utfordringer med tørr inneluft. Dette skyldes i stor grad at vi har tørr uteluft på vinteren som vi i tillegg varmebehandles gjennom ventilasjonsanlegget og tørker ytterligere ut luften. Problemet er gjerne større jo nyere bygget ditt er.
I disse tider med unntakstilstand og nedstengte kontorer er det gjerne tid for å vurdere om vi kan gjøre noe bedre på byggene våre.
Etter å ha vært med på 100 bygg med sensorikk i 2019, har jeg alltid sett den samme utfordringen med fulle varsellamper på fuktsensorer på vinterstid
Normalt sett har vi i bygg ofte kontroll på temperatur og CO2 i møterom eller i større soner. Men kontroll av fuktighet ser vi gjerne bare der vi har vernet bygningsmasse, kunstverk eller på sykehus. Så hvorfor har vi ikke fokus på på luftfuktighet når vi har så mye forskning på helse rundt dette temaet?
Godt dokumenterte bivirkninger av lav fuktighet
- Tørr hud
- Redusert effektivitet
- Tretthet
- Ubehag
- Redusert motstandsdyktighet mot forkjølelse
- Tørre slimhinner
- Tørre øyne
- Musikkinstrumenter sprekker, blir ustemt og kan bli ødelagt
- Tremøbler tørkes og sprekker, tregulv og lister sprekker
- Mer statisk elektrisitet (man får lettere “støt“)
- Mer svevestøv i luften
- Mer luftforurensning fra trafikk
Som vi ser i nyhetsbilde i dag kan innendørs luftkvalitet også spille en stor rolle på virussmitte.
«Såfremt man ikke flyr småfly eller er en måke, er fugleperspektiv lite relevant»
Selv om vi har alle disse ulempene, og at man ser store korrelasjoner mellom produktivitet og temperatur, der fuktighet har også en stor påvirkning, er dette noe man normalt sett ikke har i bygg. Den tiden jeg programmerte SD-anlegg var det som nevnt kun unntaksvis jeg i det hele tatt hadde fuktsensorer ved kunstverk, tørkegarderober, sykehus eller vernet bygg. Grunnen var gjerne det at vi ikke styrte noe basert på dette.
I 2019 kom «Proptech»-bølgen (eiendomsteknologi) for fullt og vi har tilgjengelig en mengde av sensorikk, der de fleste gårdeiere har virkelig investert i ulik sensorikk som har gitt oss mye innsikt.
Etter å ha vært med på 100 bygg med sensorikk i 2019, har jeg alltid sett den samme utfordringen med fulle varsellamper på fuktsensorer på vinterstid.
Så hva kan vi egentlig gjøre med dette?
På sykehus, museum eller bygg med spesielle behov har man ganske lenge hatt et befuktningssystem i ventilasjonsanlegg eller som en egen enhet. Men dette har vi aldri på normale kontorer. Dette er gjerne en logisk grunn til. Man ser store kostnader, muligheter for soppdannelse i bygg og tekniske anlegg som en konsekvens dersom man ikke gjør dette ordentlig. I tillegg, der ventilasjonsanlegg ikke går på døgndrift, men kun på dagtid og ikke i helg, er risikoen mye større. Det gjelder altså typiske kontorbygg.
Slik skal oljebransjen hindre koronaspredning: – I verste fall må vi stanse produksjonen
Det som har endret seg de siste årene er at vi har fått mye sensorikk tilgjengelig. Det vil si at vi mest sannsynligvis ville kunne målt fuktigheten og kondens på alle nødvendige plasser. Da kunne vi minimert risiko - men det vil igjen ha kostnader i installasjonsinstansen, samt for service og vedlikehold.
Lokale befuktere er en enkel og billig løsning
Så hva kan vi gjøre på alle eksisterende bygg og kontorer der ute? En løsning er lokale befuktere. Dette er ganske enkelt å gjøre, og koster ikke så mye. Vi valgte selv å gjøre dette lokalt på Proptech Bergen for noen leietakere som ikke ønsket å jobbe hjemmefra, slik at vi ihvertfall har inneklima som er riktig for de ansatte. På denne grafen ser man at vi fikk opp til anbefalt luftfuktighet innen kort tid. Men er det riktig å gjøre slike tiltak?
I hjemmet er man skeptisk til dette, da man har ulike rom. For eksempel kan man risikere å få opp fuktigheten til 35-40 prosent i en stue som er 23-24 grader. Dersom denne luften går inn til et kaldt soverom er det fare for at det stiger da til 60-80 prosent som kan gi fare for muggvekst på veggene.
Men på kontorene våre er det normal kontortemperatur som er lik i samtlige soner. Vi har også over 3000 sensorer på 4000 kvadratmeter, så det er ikke mange meter vi ikke har kontroll over. Det er selvsagt viktig å ha god styring på dette, og gjerne «dobbel sikring» slik at man også har andre sensorer som man bruker for kalibrering.
Men i disse tider – bør vi ta opp igjen diskusjonen rundt luftfuktighet? Vi proklamerer hver dag for nye smarte bygg som kan tenke for oss. Men de er tørre og ugunstige for oss mennesker å oppholde seg i. Hva bør vi gjøre? Og bør vi gå til kortsiktige løsninger eller se en større helhet? Er det menneskene eller selve bygget som er viktigst?
– I fremtidens bygg kan sensordata spille en like viktig rolle som strøm og vann
