BMO Tunnelsikring (BMO) hadde lavest pris, og mente også at de hadde de riktige kvalifikasjonene for denne driftskontrakten for en del fylkesveitunneler i Vestland. Men fylket avviste firmaet fra konkurransen.
Bedriften tok saken til retten, i to instanser, men har nå endt opp med å måtte betale motpartens sakskostnader for både tingrett og lagmannsrett, til sammen en snau million kroner.
Det var i mars 2021 at Vestland fylkeskommune kom med en konkurranse om driftskontrakt for tunnelvedlikehold i 2021-25.
BMO hadde lavest pris, men det kom også inn tilbud fra Presis Vegdrift og Mesta.
Etter hvert ble firmaet avvist fra konkurransen på grunn av manglende kvalifikasjoner, og det gjaldt spesifikt tunnelrenhold. BMO hadde ikke egen erfaring med denne type arbeid, men oppfylte de andre kvalifikasjonskravene.
Litt om bakgrunnen: Ett av kvalifikasjonskravene for en av tre deloppgaver i kontrakten var «renhold av trafikkarealer/trafikkobjekter».
BMO hadde innlevert forpliktelseserklæring fra Mesta, men etter en del fram og tilbake med avklaringer kom fylket til at firmaet ikke oppfylte kvalifikasjonskravet som gikk på «renhold av trafikkarealer/trafikkobjekter», og at tilbudet derfor måtte avvises. BMO klaget, men klagen ble avslått.
BMO mente seg urettmessig avvist fra konkurransen, og at byggherren hadde vurdert saken feil. Firmaet mente også at Presis Vegdrift hadde fått adgang til å gi avklaringer etter at fristen for tilbakemelding hadde løpt ut.
Og så begynte de rettslige tildragelsene.
2. juli 2021 kom BMO med begjæring om midlertidig forføyning mot Vestland fylke for å få stanset kontraktsinngåelsen med Presis Vegdrift.
Begjæringen ble ikke tatt til følge i en kjennelse fra november 2021.
Noen uker senere stevnet bedriften fylket inn for Hordaland tingrett. BMO krevde erstatning for såkalt positiv kontraktsinteresse på grunnlag av påstått urettmessig avvisning av tilbudet.
Hordaland tingrett kom med sin avgjørelse 19. desember 2022. Der ble Vestland fylkeskommune frifunnet, mens BMO Tunnelsikring skulle betale sakskostnader på 500.000 kroner.
BMO anket avgjørelsen, og nå har Gulating lagmannsrett behandlet saken over tre dager i juni i år.
Anken ble forkastet, i tråd med fylkets syn på saken, og BMO må også her ut med sakskostnader, nå på 450.000 kroner.
BMO ville ha følgende fastslått i lagmannsretten:
- Fylkets avvisning var urettmessig og det var et kvalifisert brudd på anskaffelsesreglene.
- Fylket tolket kvalifikasjonskravet feil, og har også brutt likebehandlingsprinsippet ved å bruke forskjellig terskel for Presis og BMO. Fylket brukte en svært lav terskel for å anse Presis som kvalifisert, og Presis var heller ikke kvalifisert på enkelte områder.
- BMO mente at det var klart at firmaet ville fått kontrakten dersom den urettmessige avvisningen ikke hadde skjedd.
- BMO mener dermed at firmaet har krav på penger. Dekningsbidraget skal erstattes, inklusive sannsynlige endringsarbeider og eventuelt påslag for underentreprenører. Her skal det samtidig tas hensyn til kontraktens sannsynlige varighet, inkludert opsjoner. Med en sannsynlig kontraktsvarighet på åtte år og et dekningsbidrag på 25 prosent blir det drøye 70 millioner kroner.
BMO sin påstand for Gulating lagmannsrett:
1. Vestland fylkeskommune dømmes til å betale et beløp fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til NOK 71 millioner, til BMO Tunnelsikring.
2. BMO Tunnelsikring tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.
Vestland fylke mente at BMO uansett ikke hadde dokumentert sin oppfyllelse av dokumentasjonskravet. Og dessuten: Kontrakten er i realiteten en renholdskontrakt. Det er kun grunnpakken for vedlikehold som er angitt i rundsum. Det øvrige er stort sett arbeid på bestilling med lave volum.
Fylket bestred ellers at tilbyderne var blitt forskjellsbehandlet, og ville at anken skulle forkastes.
Lagmannsretten sier selv at den på vesentlige punkter har kommet til samme resultat som tingretten, slik at anken blir å forkaste.
Lagmannsretten konkluderer dels med at fylkeskommunen ikke har tolket kvalifikasjonskravet feil ved at det er stilt krav om relevant erfaring også for nyetablerte foretak.
Partene har hatt en temmelig ulik oppfatning av kontraktarbeidets vanskelighetsgrad eller kompleksitet, skriver lagmannsretten. Fylkeskommunen mente at kontrakten må anses som en ren renholdskontrakt, med konsekvenser for blant annet sikkerhet og logistikk.
BMO mente at de er kvalifisert for mye mer krevende oppgaver enn tunnelvask.
Uansett er det klart at tunnelrenhold er en stor del av kontrakten, både målt i arbeid og i verdi. Kontrakten omfatter renhold av rundt 290 tunneler totalt i perioden, med inntil tolv ganger per år.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at det samlede bevisbildet tilsier at arbeidet med tunnelvask krever kompetanse og erfaring fra tilsvarende arbeider for å kunne utføres på en kontraktsmessig måte. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å beskrive
arbeidet som enkelt.
Lagmannsretten tilføyer at ja, arbeid med vask av tunneler kan være enklere og mindre sikkerhetskritisk enn vedlikehold. Men: Det er derfor ikke slik at kravene til dokumentasjonen for å kunne gjøre arbeidet skal være enklere eller mindre strenge.
BMO hadde i sin dokumentasjon beskrevet at firmaet hadde anledning til å knytte til seg en erfaren nøkkelperson med lang erfaring fra tunnelvask. Men her var det ut fra vedkommendes CV og referanselister vanskelig å få noen oversikt over særlig de siste fem årene. Der forekom det også feil og mangler. Retten finner blant annet at opplysningene om personens plan for gjennomføringen av arbeidet var løselig, lite konkret og basert på uformelle og uforpliktende kontakter.
Etter rettens vurdering har BMO ikke kommet med opplysninger som godt nok belyser planlagt bemanning eller tilgang på nødvendig utstyr for gjennomføring av arbeidsoppgavene, og som fylkeskommunen kunne vurdere opp mot kvalifikasjonskravet.
BMO anførte også at fylkeskommunen hadde brutt prinsippet om likebehandling ved at det er brukt en lavere terskel for Presis enn for BMO. Retten fant ingen grunner til å være enig i det.
Alle de tre tilbyderne fikk henvendelser fra fylket om avklaringer. Mesta og Presis fikk ett avklaringsforsøk hver, mens BMO fikk tre avklaringsforsøk.
Retten ser ikke noe grunnlag for å avvise tilbudet fra Presis med grunnlag i forskjellsbehandling av tilbyderne, eller på grunn av oversittelse av frist for avklaring. Fylkeskommunens avvisning av tilbudet fra BMO var rettmessig, og at det ikke ble gjort feil av betydning for den endelige vurderingen.
Advokaten ville ha godt betalt
Så sakskostnadene: Fylkets advokat ville ha 726.800 kroner i salær, basert på 316 timers arbeid og en gjennomsnittlig timesats på kroner 2.300 (til sammenligning krevde BMO sin advokat snaue 500.000 kroner, hvorav nesten 31.000 kroner var utgifter til reise og opphold).
Lagmannsretten mener det er i meste laget for en sak som mer eller mindre er den samme som i tingretten, og reduserer summen til 450.000 kroner, som BMO Tunnelsikring altså skal betale til fylket. I tillegg kommer de 500.000 kronene i sakskostnader fra tingretten.
Gulating lagmannsretts dom fra 1. august er enstemmig.
Krangel om verdifullt mineral i Engebøfjellet ender i Høyesterett
