Enøk- et blindspor uten like

Forskningsinnsatsen i hele verden bør dreies mot produksjon av energi som ikke har negative konsekvenser for vårt ytre miljø (klimagasser) i stedet for å redusere energibruken. Det er ikke og vil ikke bli mangel på energi i verden i overskuelig fremtid. Men CO2-utslippene må under kontroll.

I1965 ble Stavanger Yrkesskole prosjektert med fire ganske store roterende varmegjenvinnere. Jeg var ansvarlig for denne avgjørelsen, som ble gjort lenge før vi fikk menneskers helse i fokus. Vi (jeg) tenkte utelukkende på å spare olje/el. Jeg hadde den gang ingen kompetanse i grensesnittet mellom inneklima og helse.

I 1974 satte OPEC opp oljeprisene til det dobbelte, og i 1976 ganget de igjen med to. Resultatet var blant annet at roterende varmegjenvinnere fikk en boom, vaktmestere over hele Norden stoppet ventilasjonen med én gang elevene ble vinket ut skoleporten og all verdens smartinger ble enøk-fokuserte.

Mange tiltak var og er meget bra, men noen har hatt en helt katastrofal betydning i helsemessig forstand.:

- Sterk reduksjon av tilført, godt filtrert uteluft

- Bruk av roterende varmegjenvinnere i ventilasjonsinstallasjoner som vedlikeholdes dårlig

- Bruk av hulldekkeelementer som i praksis overfører så vel partikler som lukt

- Bruk av himlingsflåter som etter hvert blir støvdeponier

- Reduksjon av driftstidene til ventilasjons- og klimatekniske installasjoner

Det er svært uheldig at vi ikke klarte å forutse hva enøk-bølgen ville føre til. I kjølvannet av OPEC-vedtakene og etter at helseskadene hos barn i barnehager og skoler ble oppdaget, startet professor P.O. Fanger "Indoor Air"-konferansen i 1978 i København. Hvert 3. år siden har vi deltatt i en svært positiv kunnskapsoppbygging hvor menneskers helse står i fokus - ikke enøk. Dette er en sentral problemstilling som dessverre ikke har nådd inn i "båsen" til de enøk-frelste.

Vi skal fortsatt arbeide for redusert energibruk, men ikke på bekostning av barn og voksnes helse. De er nemlig Norges viktigste ressurs - ikke Troll, Oseberg eller Statfjord. Som teknologer må vi være langt mer åpne for å tilegne oss kunnskaper i andre faglige disipliner enn våre egne, i denneforbindelse medisin. Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) startet i 1981/82 HTI-prosjektet. Professor dr.med. Kjell Aas var utvalgets første formann. Han uttalte for få uker siden at Norge ville vært på verdenstoppen i innemiljø hvis vi ikke hadde lagt ned HTI-utvalget. Jeg er - som inhabil - helt enig. Dette er en av de største faglige feilgrep NIF har gjort på bekostning av lønnsarbeidet.

Gaute Flatheim

Spesialrådgiver i innemiljø