– Både kommunen og arkitekten hadde gjort et veldig godt forarbeid. Det var likevel et krevende prosjekt for oss som entreprenør, sier Vidar Wåge Hansen, distriktssjef hos entreprenøren Peab K. Nordang på Søre Sunnmøre.
TU Bygg huker tak i ham umiddelbart etter prisutdelingen på Vulkan Arena i Oslo. Hansen er på vei fra fotografering med blant andre kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, som delte ut Byggkvalitetsprisen 2018, til feiring med resten av vinnerlaget. Han tar seg likevel tid til en kort kommentar.
Under arbeidet med Ulstein Arena har Vidar Wåge Hansen innrømmet overfor lokalavisen at han titt og ofte er blitt hjemsøkt av det omfattende byggeprosjektet i drømme.
– Hva har vært mest utfordrende for dere på entreprenørsiden?
– Det var en vanskelig tomt å grave ut, for å ta det første først. Men det mest krevende var nok å få støpt fasadebetongen, som det var stilt strenge krav til. Den skulle inngå som en integrert del av glassløsningene på fasadene, og det var utfordrende å få overflatene akkurat slik arkitekten og byggherren ønsket dem. I tillegg var selve utformingen av bygget vrien, med alle de ulike materialene og vinklene.
– Da er det godt å få lønn for strevet på denne måten?
– Absolutt. Det var to og et halvt år med svette, men nå er vi bare veldig stolte av jobben vi har gjort, sier Wåge Hansen.
Han legger ikke skjul på at han er stolt av bygget.
– Ulstein Arena er blitt et samlingspunkt i Ulsteinvik. Dette er et resultat av stor innsats fra våre egne håndverkere og funksjonærer, og et godt samarbeid med de mange under- og sideentreprenørene, hvorav de fleste har vært lokale, sier han.
Her er en tre minutters kortfilm som oppsummerer hvordan Ulstein Arena ble til:
Og her en video fra fotograferingen etter prisutdelingen, der kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland var den som sprettet konvolutten.
Av i alt 80 innsendte bidrag, valgte juryen først ut seks semifinalister, som de dro på befaring til. Deretter snevret de inn antallet til tre, som alle satt i salen da Monica Mæland sprettet konvolutten.
De to prosjektene som ikke vant hovedprisen, ble beæret med hedrende omtale fra fagjuryen. Dette var Moholt 50-50, Studentsamskipnaden i Trondheims revitalisering av Moholt studentby, og Youngskvartalet, et bymiljøprosjekt i Oslo sentrum.
Stor uenighet om trebruer i Vegvesenet: «Trebru-bobla som blåste opp i Norge var en lidelse å se på»
Laget som vant selve Byggkvalitetsprisen, var ledet av byggherre Ulstein kommune, prosjektleder Hammerø & Storvik, hovedentreprenør K. Nordang (Peab) og Lund + Slaatto Arkitekter. Lund og Slaatto hadde et overordnet ansvar for design og gjennomføring av det 8900 kvadratmeter store anlegget midt i Ulsteinvik.
To lette bokser
Etter prisutdelingen holdt arkitekt Espen Pedersen fra Lund og Slaatto et tre kvarters foredrag om hvorfor vinnerbygget ble som det ble. Her er et utdrag av presentasjonen:
«Den arkitektoniske komposisjonen består av to lette bokser, henholdsvis idrettshallen og svømmehallen, som sitter på den tyngre basen. Basen er utført i plasstøpt betong med et monolittisk uttrykk, som ivaretar møtet med og blir en del av terrenget. De to hallene er utført som trebokser med en mørk, utvendig sink-kledning, nesten som en regnfrakk!
Med en splitt i volumene tilrettelegger vi for en tilnærmet likeverdig adkomst for skolene mot nord og fra sentrum i sør. De to volumene bidrar til at anleggets ulike funksjoner er klart identifiserbare og skaper dialog med byen.
Alle ganglinjer leder fram mot adkomsttorget, som blir et sosialt treffpunkt.»
Ned i bakken
«Det er en Høydeforskjell på tomten på ni meter. Dette ga utfordringer med adkomst og logistikk, men samtidig flere muligheter. I utfordringene og motstanden i oppgaven ligger også kimen til å kunne skape det originale.
Vi har nedsenket de to store hallvolumene med gulvnivå til midtre nivå. Nedsenkingen demper anleggets fremtoning i betydelig grad. Samtidig etablerte vi adkomst på tre nivåer sammenfallende med eksisterende, tilstøtende topografi.
De sosiale sonene inne i bygget sammenfaller med de urbane uterommene som en direkte videreføring. Det grepet har frembrakt en del av Ulstein Arenas arkitektoniske uttrykk.»
Ingen bakside
Vi har vært opptatt av at byggene ikke skal ha noen baksider, men tvert imot ha aktive fasader, spesielt mot skolene på oversiden. Åpne fasader snakker til byen og inviterer inn. Aktivitetstorget er tilrettelagt for lek, skating, sparkesykkel og sykkel-hangout.
Utformingen av byggene har tatt utgangspunkt i å spille med og forsterke den lokale identiteten, der byggets knekte former står i dialog med landskapet og fjellene i bakgrunnen. Anlegget nedskaleres og trekkes litt unna den tilstøtende historiske trebebyggelsen. Videre har vi forsøkt å etablere proporsjoner som er balanserte mot trehusene til tross for den fundamentale dimensjonsforskjellen. Den mørke sinkfasaden fungerer som et dempet bakteppe til de verneverdige trehusene i Kyrkjegata, men stikker frem med små fasetter, som hinter om noe spennende bakenfor.»
En klar målsetting fra byggherre og arkitekt har vært å skape et sosialt og miljømessig bærekraftig anlegg. Som en del av miljøstrategien er det blant annet etablert et fjernvarmeanlegg basert på sjøvann i arenaen. Anlegget betjener i tillegg en rekke andre offentlige bygg i sentrum, som skolene, kirka og rådhuset. Det er også planlagt og tilrettelagt for ytterligere påkobling av flere andre offentlige bygg og anlegg.»
Lokale håndverkere
«Arenaen er utført i et ærlig, håndverksmessig utrykk og utførelser med eksponert plasstøpt betong og fasader er kledt med mørk, båndtekket sink. De innvendige rommene har fått en varmere materialitet med utstrakt bruk av tre i vegger, himlinger og innredning.
Har brukt over to milliarder på planleggingen – ble vraket
Det aller meste av arenaen er bygget på stedet med minimal bruk av prefabrikkerte elementer og mye detaljering med lav risiko for byggefeil. Endelige detaljløsninger er justert i samråd med utførende håndverkere og tilpasset lokalt tilgjengelig håndverk og kompetansenivå, som har vist seg å være på høyt nivå.
Vi har benyttet en utstrakt bruk av 3D-prosjektering for produksjonstegninger og kommunikasjon med utførende i prosessen med utvikling av detaljløsninger. Ved maksimalt å benytte seg av lokale entreprenører og håndverkere har prosjektet bidratt til et kompetanseløft i den lokale byggebransjen. Jeg tror kommunikasjonen har bidratt til at alle involverte har sett og forstått sammenhenger mellom fagene, forstått viktigheten av sin egen rolle og dermed fått et eierskap til prosjektet.
Vi har opplevd et kollektivt engasjement og at alle involverte utførende har strukket seg til det maksimale, og gjerne litt lenger, for å oppnå et best mulig resultat,» konkluderte Espen Pedersen fra scenen.
– Fremragende fortetting
Og her er en kortversjon av juryens begrunnelse for tildelingen, som i sitt første år la stor vekt på evnen til fortetting:
.jpg)
Fem tiltak for mer klimavennlig vedlikehold av fylkesveiene våre
«Ulstein Arena er et forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Med gode byggeprosesser har byggherre, prosjekterende og utførende sammen skapt et godt, bærekraftig og stedstilpasset anlegg. Samlokalisering av flere offentlige funksjoner er arealeffektivt og gir samtidig nye møteplasser for lokalsamfunnet, både inne og ute. Den fremragende fortettingen gir god stedsutvikling og løfter hele nærområdet. Ulsteinvik har fått et anlegg som innbyggerne kan være stolte av og ha eierskap til.»
