Eldre hus som blir termografert viser ofte store varmelekkasjer. Ønsker regjeringen at færre hus skal lekke varme og energi, må de tilby bedre støtteordninger. (Bilde: colourbox.com)

LEDER

Energisparing krever støttetiltak

LEDER: Skal regjeringen oppmuntre til sparing må det gjøres så det monner.

Bløff, verdiløst og uten ambisjoner er blant karakteristikkene fra både deler av oppo­sisjonen og byggenæringen etter at regjeringe­n 23. november presenterte sine tiltak for energieffektivisering i bygg fram mot 2020 og 2040.

Bakgrunnen for – Regjeringen bløffer om energimålene er at regjerin­gen ikke fremmer konkrete forslag til tiltak og støtteordninger til tross for at man både i klimamelding og melding om bygningspolitikk legger til grunn at energibruken i nye og eksisterende bygg må reduseres.

Det såkalte Arnstad-utvalget la for to år siden fram konkrete forslag til hvordan man skulle få redusert energibruken med inntil 10 TWh innen 2020.

Åtte TWh skulle tas i eksisterende bygg. En forutsetning for dette var at man strammet til kravene når det gjelder byggtekniske forskrifter.

Nye og strengere standarder er varslet. Det vil si at nybygg skal tilfredsstille kravene til energibruk som er lagt for passivhus og deretter ytterligere skjerping mot nesten nullenergihus innen 2020.

Regjeringen har beregnet en effekt på 15 TWh energieffektivisering hvis man sammenlikner nybygg og oppgraderinger i perioden 2010–2020 med nye og gamle TEK-forskrifter.

Dette blir som om Marit Bjørgen skulle få med seg poengene fra forrige skisesong når hun skal samle verdenscuppoeng denne vinteren, sier Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom.

Og han har et poeng. Regjeringen tør ikke komme med konkrete mål for energisparing.

Olje- og energidepartementet argumenterer med at Regjeringen avviser kritikk av manglende energimål på energieffektivisering og energibruk, men det blir jo bare formalistisk snikksnakk.

Om en husstand sparer energi på oppvarming og gjenvinning i form av varmestyring og varmepumper, er det både effektivisering og sparing.

Hovedproblemet i dag er at det ikke iverksettes tiltak for å spare energi i den eksisterende bygningsmassen. Både du og jeg – som har en dårlig isolert enebolig fra 80-tallet – trenger et insitament for å iverksette energisparende tiltak.

Enova kan innvilge boligeiere en liten støtte på fire til ti tusenlapper, men denne er også begrenset til to typer varmepumper, varmestyringssystem, solfanger og pelletskamin. Dette monner ikke i forhold til støtteordningene i flere EU-land.

Italia har klart å bli ledende på energisparing i bygg etter at de i 2006 innførte skattefradrag for viktige tiltak som bytte av oppvarmingssystem, skifte av vinduer og isolering av vegger og tak.

Skal vi bli mer energieffektive, må det iverksettes støtteordninger som oppmuntrer til sparing.

Det nærliggende spørsmålet er om Finansdepartementet også på dette området holder tilbake ordninger som reduserer statens inntekter.