UTFORDRENDE PERIODE: - Hele klimabildet tegner en ny himmel, det er krav og utfordringer vi må forholde oss til som vi aldri har hatt på dagsorden tidligere, sier Sverre Devold, styreleder i Energi Norge. (Bilde: Jannicke Nilsen)
(Bilde: Jannicke Nilsen)

– Energipolitikken trenger felles mål

  • Kraft

Sverre Devold

Født: 1949, Ålesund

Bosted: Ålesund

Utdannelse: Lærer.

  • Valgt til styreleder i Energi Norge i mai i fjor. Devold tok over etter Ola Mørkved Rinnan, som hadde vervet i en fireårs-periode.
  • Administrerende direktør i Tafjord kraft AS
  • Styreleder i Industrikraft Møre
  • Tidligere regiondirektør i NHO Møre og Romsdal

WIEN: – Jeg tror vi er enige om målene, men litt uenige om ambisjonene, sier styreleder i Energi Norge og administrerende direktør i Tafjord kraft, Sverre Devold.

Drøm

Devold, som snart er gjennom sitt første år som styreleder, snakker om regjeringens holdning til energibransjens våte drøm: Norges mulighet til å fungere som Europas grønne batteri, og levere balansekraft til kontinentet i takt med den planlagte gigantutbyggingen av fornybar energi.

Temaet var en rød tråd på energinæringens tradisjonsrike vinterkonferanse før påske. Tanken er at flere utenlandskabler skal sikre norsk verdiskapning, bedre klimaet i Europa og samtidig øke norsk forsyningssikkerhet.

Midt i det lovende framtidsscenariet spøker imidlertid en potensiell grå sky. Den ferske olje- og energiministeren Ola Borten Moe har en forhistorie som kabelskeptiker, og mange er usikre på om det nå kommer flere hindre enn de rent praktiske i veien.





Ett og ett prosjekt

– Vi kan ane at myndighetene ønsker å se det litt an. De vil høste erfaringer fra ett prosjekt før de går videre til det neste. Energibransjen er mer offensiv og ser at det er grunnlag for en betydelig nettutvikling og kabeletablering. Vi ønsker å gå fortere fram enn det myndighetene gir uttrykk for, sier Devold.

Devold velger likevel å være optimist.

– Jeg tror det er mulig å få til en enighet. I hovedsak mener vi at vi har et godt grunnlag for å få myndighetene, direktoratet, bransjen og industrien med på å finne de gode løsningene. Energi Norge jobber nå med å utforme en "masterplan" hvor vi beskriver nåsituasjonen, og hvor vi skal beskrive et felles mål. Så skal vi gå inn og beskrive strategiarbeidet fram mot det målet.





Lager handlingsregel

Energi Norges "masterplan" skal meisle ut hvordan energipolitikken bør se ut de nærmeste tiårene. EUs visjon om en klimanøytral energiproduksjon i 2050 krever en enorm omstilling av energisystemet og en lang rekke klimatiltak, som fra før er foreslått og skissert i utallige rapporter, blant annet Miljø- og klimadirektoratets Klimakur 2020.

"Masterplanen" er ment å være et redskap, et slags rammeverk som bransjen og myndighetene skal bruke for å vurdere verdien av alle typer klimatiltak opp i mot hvordan totalvirkningen blir.

Målet er å lage en handlingsregel for CO2-reduserende tiltak som sier noe om når man bør sette inn hvilke tiltak, og i hvilken kombinasjon. Formålet er å klare å velge de riktige tiltakene på rett tidspunkt for å sikre at vi oppnår klimanøytralitet i 2050.

– Europa venter ikke på Norge

Balansereserve

– Hva slags mål kan dere bli enige om?

– Når Storbritannia, Tyskland og andre land planlegger nye, gigantiske vindkraftprosjekter trenger de en balansereserve som står klar når vindparkene skal begynne å produsere. Vi har ennå tid til å si at om åtte eller ti år kan Norge tilby så og så mange megawatt effekt. Men hvis ikke Norge klarer å gå inn med slike avtaler, vil England, Tyskland, Nederland og andre etablere alternative løsninger som gasskraft eller nye balansealternativ.

– Men dersom regjeringen vil gå forsiktig fram, er det forenlig med å inngå forpliktelser åtte-ti år fram i tid?

– Nei, det er ikke det. Vi har ulike oppfatninger av hvor tidlig vi skal være på banen. Men jeg tror at så lenge du er enig om et mål, og jeg tror faktisk vi ønsker det samme, så tror jeg vi greier å finne fram til en felles strategi for å lykkes.





Ny debatt

– Dere skal overtale myndighetene, med andre ord.

– Det er jo en ganske ny debatt. Jeg tror heller ikke myndighetenene ennå har bestemt seg for hva de vil. Alle parter er litt søkende i øyeblikket. Men jeg tror ikke noen behøver å endre på sine standpunkter bare vi greier å få til en skikkelig dialog, blir enige om hva som er de viktige målene, og hvordan vi skal gå fram.

– Hva er regjeringens største energiutfordring slik du ser det?

– Hovedutfordringen er å få gjort nok tiltak i infrastrukturen, kraftnettet. Et kjernepunkt er å gi klarere føringer. Regjeringen må bestemme seg for om man ser behovet av å forsterke nettet, at behovet som Statnett og andre aktører tegner gir et riktig bilde av situasjonen. Det krever politisk guts, for det blir ikke uten sverdslag framover heller, sier Devold og viser til den massive motstanden mot Sima-Samnanger.





Mer ydmykhet

– Hvordan må konsesjonsarbeidet endres for å forhindre et nytt Sima-Samnanger?

– Hvis myndighetene er klarere på hva som er målet, og viser vilje til å gjennomføre, tror jeg vi kan bruke kortere tid på gjennomføringsprosessen. I dag skal absolutt alt utredes, det er så stor bredde i tilnærmingen, noe som gjør det svært ressurskrevende og tidkrevende. Samtidig må myndighetene være ydmyke og ta innspill fra berørte parter før man detaljplanlegger, slik at man greier å tilpasse løsninger og gjøre avbøtende tiltak i tidlig fase i stedet for å dure fram med store sko og velge løsninger som skaper fronter og hindrer at du får en god dialog.

– Hvordan vil du beskrive perioden energibransjen er inne i nå?

– Vi er i den mest utfordrende perioden norsk energibransje har vært i på veldig mange år. Hele klimabildet tegner en ny himmel, det er krav og utfordringer vi må forholde oss til som vi aldri har hatt på dagsorden tidligere. De er av en slik art at de krever totalomlegging av måten vi tenker på. Det er en ekstremt utfordrende, og nå er vi der hvor vi skal ta de valgene som skal bære oss 40-50 år fram i tid. Da er det viktig at vi gjør de rette tingene i tiden framover.

Les også: Mener Høyre er ukritisk kabel-tilhenger

Utenlandskabler: – Forstår de hvor alvorlig dette er?