Enige: Venstre støtter Høyre og Frp i at Statnetts reservegasskraftverk på Nyhamna må kunne brukes for å sikre gasseksporten til England. Krf støtter derimot SV, og mener en endring av konsesjonsvilkårene vil være i strid med vedtatt klimapolitikk. (Bilde: Håkon Jacobsen)

NYHAMNA

– Energipolitikk på tvers av all fornuft

SVs nei til mobil gasskraft som backup kan svekke Norges renommé som gassleverandør, frykter Frp og Høyre.

Nyhamna

  • Shell planlegger å utvide kapasiteten på gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Det vil øke kraftbehovet fra 170 MW til om lag 300 MW i 2020.
  • På Nyhamna står ett av Statnetts to reservegasskraftverk i Møre- og Romsdal.
  • Kraftverket på 150 MW har en virk-
    ningsgrad på cirka 36 prosent.
  • CO2-utslippet vil være 2450 tonn per døgn (0,68 tonn/MWh).

Kilde: Statnett

Gasseksporten fra Ormen Lange-feltet til England henger på én enkelt 420 kV-linje. Hvis linjen havarerer, kan langvarige strømbrudd stanse gasseksporten. Det skjedde under orkanen Dagmar julen 2011.

– Molbopolitikk

SV nekter imidlertid å tillate bruk av Statnetts reservegasskraftverk på Nyhamna som backupforsyning for gasseksporten fra samme sted. Det er Frps miljøpolitiske talsmann Oskar J. Grimstad svært kritisk til.

– Dersom Frp kommer i regjering, vil vi sørge for at denne molbopolitikken tar slutt. En mer tåpelig og meningsløs politikk finner man knapt, sier Grimstad.

Han understreker at det er snakk om en reserveløsning som sikrer avtalte leveranser til våre naboland.

– Når et miniparti som SV får lov å styre energipolitikken på tvers av all fornuft, så får vi denne type tiltak som er med å fremme politikerforakt. Vi trenger en ny regjering som kan løse dette på en fornuftig måte. Eller er det et mål for SV at vi skal bli mer lik russerne og fremstå som en upålitelig energileverandør, spør Grimstad, som vil ta opp saken i et spørsmål til energiminister Ola Borten Moe (Sp).

Les også: Nesten 3000 tonn CO2 fra Statnetts gasskraftverk

Venstre støtter Frp

Høyres energipolitiske talskvinne, Siri Meling, håper saken får en «fornuftig løsning», og understreker at det dreier seg om backupforsyning.

– For Norge er det viktig at vi fremstår som en forutsigbar og pålitelig gassleverandør, også om strømforsyningen skulle svikte for en kortere eller lengre periode, sier hun.

Venstres nestleder Terje Breivik er enig.

– De få dagene det mobile gasskraftverket må brukes, kan man pålegge Shell å kjøpe dobbelt opp med CO2-kvoter, som gir Shell og andre selskaper insitamenter til å få på plass mer permanente og mindre klimafiendtlige løsninger, sier Breivik.

Borgerlig uenighet

Men de borgerlige partiene står ikke samlet. KrF støtter nemlig SVs syn.

– En utvanning av konsesjonsvilkårene for disse sterkt forurensende mobile gasskraftverkene vil legge til rette for et nytt og totalt unødvendig punktutslipp i strid med vedtatt klimapolitikk. Kraftverkene er en nødløsning for svært anstrengte kraftsituasjoner, hvor det er mer enn 50 prosent risiko for strømrasjonering, og hvor liv eller helse kan stå i fare, sier KrFs energipolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

Les også: Slik fungerer norsk gasseksport

Avviser kritikken

SVs miljøpolitiske talsperson Lars Egeland avviser også kritikken fra Frp.

Han understreker at de to reservegasskraftverkene i Møre og Romsdal ble bygget for å sikre forsyningssikkerheten i Midt-Norge, ikke for at Ormen Lange-lisensen skal slippe å betale for en tosidig forsyning.

– Slik man reder, ligger man. Det er viktig å ha en konsekvent og forutsigbar politikk, slik at oljeselskapene vet hva de har å holde seg til, sier Egeland.

Han hevder også at Frp ikke er opptatt av klimagassutslipp og ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

Viser til regjeringserklæringen

Kommunikasjonsrådgiver Jon Evang i Olje- og energidepartementet (OED) avviser kritikken.

"Regjeringen avklarte rammene for bruk av gasskraft innenlands i regjeringserklæringen", skriver han i en e-post.

Han viser til at OED i forbindelse med den krevende kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 fikk Statnett til å vurdere oppstarttiden for reservekraftverkene.

"I en normalsituasjon vil oppstart ta anslagsvis 1-2 uker. Dette betyr at det i de fleste tilfeller vil ta kortere tid å utbedre eventuelle feil på ledningsnettet enn å starte opp gasskraftverkene", skriver Evang.

– Står ikke parat

Dersom kraftverket på Nyhamna står parat til drift, vil oppstarttiden ifølge Statnett være 4 timer, skriver Evang.

"Kraftverkene vil imidlertid ikke stå parat med mindre kraftsituasjonen tilsier at det er sannsynlig at en vanskelig driftsituasjon kan oppstå. Det vil også kreve at det er mannskap til stede og at gassleveranser til kraftverkene er klargjort", skriver kommunikasjonsrådgiveren.

Han påpeker videre at den ensidige forsyningen på Nyhamna har sin bakgrunn i at aktørene på Nyhamna har vurdert kostnadene for tosidig forsyning som for høye til å forsvare en slik investering.

Les også:

Brenner så mye gass at det er synlig fra verdensrommet  

Her er vindkraft nå billigere enn kull

Disse fagene gir jobb i «oljå»