Energilagring fra vindkraft øker verdi

Han gir anbefalinger for dimensjonering og drift av slike systemer. Avhandlingen viser at hydrogen som lagringsmedium er meget aktuelt dersom hydrogen blir introdusert i transportsektoren, for eksempel i brenselcellebusser.

Der er i dag en eventyrlig vekst i utbyggingen av vindkraft på verdensbasis, og interessen er også stor i Norge, siden vi har meget gode vindressurser. Kraftproduksjon fra vindmøller er fornybar og fri for forurensende utslipp, men har en ulempe i og med at vi kan aldri garantere at det blåser akkurat i det øyeblikk vi trenger energien mest.

I tillegg er de beste vindressursene ofte i områder med dårlig utbygd nett. Dette gjør at det vil være nyttig å kunne lagre vindkraft lokalt, slik at vi kan sikre en stabil kraftproduksjon. Et spennende lagringsalternativ er hydrogen, som også kan benyttes som drivstoff i kjøretøyer. Dette er bakgrunnen for at Statkraft og NTNU har initiert dette doktorgradsarbeidet, som en del av satsingen på nye, fornybare energikilder.

Korpås har utviklet analysemetoder og datamaskinmodeller for energisystemer hvor vindkraft kombineres med energilagring, for eksempel i form av hydrogen. Avhandlingen beskriver blant annet nye metoder for optimal styring av energilageret med hensyn til ulike markedsbetingelser og nettbegrensninger.

Forskningsarbeidet har høy relevans for aktører i energi- og kraftbransjen som er opptatt av langsiktig planlegging og miljøvennlige løsninger. Vindkraft er i full fart på vei inn i det norske kraftsystemet, og hydrogen er ansett som fremtidens energibærer. Kombinasjonen vindkraft/energilagring vil spille en viktig rolle i fremtidens energisystemer, og forskningsresultatene gir et godt grunnlag for å satse videre på slike energiløsninger.

Avhandlingen har tittelen «Distributed energy systems with wind power and energy storage / Distribuerte energisystemer med vindkraft og energilagring». Arbeidet er utført ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU, med professor Arne T. Holen som veileder. Det er finansiert av Statkraft og Norges forskningsråd.

Magnus Korpås er sivilingeniør (1998) fra Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, NTNU, og disputerte for graden dr.ing. 15. april. Etter disputasen begynte han som post doc ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU.