ALLTID ENGASJERT: Alexandra Bech Gjørv synes hun har fått en utfordrende oppgave med å lede området ny energi i Hydro. - Dette er spennende, sier hun (Bilde: Anders J. Steensen)

Energientusiast i vinden

  • offshore

– Energiproduksjon har stor industriell betydning for Hydro. Utsira-prosjektet peker mot en hydrogenfremtid, men vi ser også på mange andre løsninger for fremtidens energiforsyning. Vi har stor tro på vind som energikilde, sier Alexandra Bech Gjørv, direktør for ny energi.

Hydro har hittil investert i vindkraft, med eget anlegg på Havø ygavlen. Selskapet har også inngått samarbeid med Nord-Trø ndelag Energi om å utvikle en vindpark i Midt-Norge. Et stort vindkraftanlegg til havs utenfor Storbritannia planlegges. De utvikler også sitt eget vindkraftkonsept, Hywind, som kan flyte på dypt vann

– Vår satsing på vindkraft er betydelig. Det krever mye kapital. Men vår brede erfaring og kunnskaper gjør at vi kan se på mange alternativer for fornybar energi. Vi har dyktige forskere både i Bergen og Porsgrunn som er med på å ta de rette beslutningene for oss, sier Gjørv.





Ny energi skaper vinnere

Gjørv understreker at de selskapene som lykkes best på børsene verden rundt, er basert på ny energi. Hydro selv har investert i utviklingsselskaper innen bølgekraft og i et selskap som utvikler ny teknologi for brensesceller.

– Vi ser også på gasskraft og teknologier for CO 2 -fangst. BP vil basere sitt CO 2-frie gasskraft på vår teknologi i forbindelse med Miller-feltet, sier hun

Hydro har samlet all energiforskning og etablert en felles ledelse under hatten teknologi. En stor del av oppgavene som skal løses, sorterer under Alexandra Bech Gjørv, så hun har fått et betydelig oppdrag. M er enn 25 forskere er involvert i å utvikle ny energiteknologi.





Ønsker å viderføre Utsira

Pilotprosjektet på Utsira er et av de største prosjektene de hittil har gjennomført. Her får 10 husstander grønn kraft ved at vind genererer elektrisk kraft, som deretter brukes til å fremstille hydrogen som brukes i en brenselcelle. Under normale forhold får husstandene kraft fra vindturbinene, mens ved vindstille, forsynes de med kraft fra brenselcellen. Prosjektet, som kostet mer enn 40 millioner kroner, har konsesjon til å drives i to år.

– Vi vil søke å utvide konsesjonstiden ved å bringe inn flere momenter i prosjektet. Vårt siktemål er at Utsira-anlegget blir stående en god stund til. Det er viktig for oss å ha et fast anlegg å arbeide videre med. I første omgang vil vi se nærmere på hydrolysefremstillingen av hydrogen, for om mulig å gjøre den mer effektiv. Dette er et viktig steg i retning av hydrogensamfunnet, forteller Gjørv.





Vindkraft må prioriteres

Planene videre for investeringer i ny energi er et vindkraftanlegg på østsiden av Karmøy. I tillegg har de søkt konsesjon for en vindturbin i havet vest for Karmøy for å teste ut Hywind-konseptet. Det største prosjektet er i Storbritannia, med i alt 90 turbiner med samlet effekt på 315 MW.

– Ingen andre land har de samme forutsetningene for vindkraft som Norge. Til tross for at det reises motstand enkelte steder, mener jeg at vindkraft er viktig for landet. Vindkraft er positivt både for miljøet og reiselivet. Men vi har mange utfordringer. Statnett fremmer ikke vindkraft. Norge har heller ingen langsiktig politikk for vindkraften. I dag styres alt etter et kølapprinsipp. Og vi mangler en diskusjon om sertifikatmarkedet.