En real bygger

I over fem år har arkitekt Jørn Narud levd med det nye praktbygget til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), etter at hans firma Narud-Stokke-Wiig AS i 1994 vant arkitektkonkurransen om realfagbygget. Åpningen av bygningen den 31. mai var derfor en spesiell høytidsstund for Narud.

Ikke minst gledet den kunst- og musikkinteresserte 50-åringen seg over innvielsen av realfagbyggets lydskulptur – et samarbeid mellom Carl Nesjar og Arne Nordheim. – Jeg lytter ofte til klassisk musikk når jeg arbeider, forteller Narud.

Han er sønn av tidligere generaldirektør i Norsk Hydro, Odd Narud, som døde nylig. Jørn fikk sin utdanning ved University of Manchester i 1975 og arbeidet etter studiene i verdens største arkitektfirma, Foster Associates i London. Tilbake i Oslo begynte han hos Telje-Torp og Aasen, inntil han var med på å etablere Narud-Stokke-Wiig, som feiret 20-årsjubileum i fjor.

Sammen med sine partnere har Jørn Narud markert seg sterkt innen norsk arkitektur. Narud-Stokke-Wiig har blant annet tegnet Schibsteds industribygg i Nydalen og deltatt i utformingen av Oslo Lufthavn Gardermoen. For tiden er selskapet med på RiT 2000 – det nye Regionsykehuset i Trondheim.

Jørn Naruds egne prosjekter omfatter administrasjonsbygget for Bærum kommune av 1990 og Kongsberg rådhus av 1993. Han har tegnet nybygget for biologiske basalfag (BBB) i Bergen (Teknisk Ukeblad 15/00), en gigantbyning på til sammen 30.000 kvadratmeter. Innimellom roer han ned med småhusprosjekt. I 1991 fikk han Betongtavlen for sin egen bolig i Elmholtveien i Oslo.

Betong er et materiale han trives med. Når noen kritiserer realfagbyggets store upussede flater for å gi et bunkerspreg, strammer den svartkledte arkitekten ansiktsmusklene og svarer: – Slike uttalelser er uttrykk for en forutinntatt holdning til betong. Betong er et kjærkomment materiale gjennom de mulighetene det gir. Den hvite betongen vi har brukt på både realfagbygget og BBB, er bedre å støpe ut og gir en fin og glatt overflate.

Arkitekt Narud er vant med ris og ros for sitt arbeid, men tar det som en provokasjon at én av de ansatte i realfagbygget forsøkte å dekke en av de åpne glassflatene med blomstrete gardiner. – Jeg må passe på så jeg ikke blir forbannet. Vi prøver å lage et hus som danner bakgrunn for dem som skal bruke det. Så får man si hva man vil om det.

Utenom arbeidet har ikke Narud mye tid til å dyrke andre interesser. I feriene har han dratt med sin engelske kone og de tre barna i Alfa Romeoen for å kikke på andre arkitekters arbeid. Ellers drar familien Narud på hyttetur til Skramstadseter eller Helgeroa.

Drømmeprosjektet til Jørn Narud ville være å vinne konkurransen om Den norske operas nybygg i Bjørvika. Den avgjørelsen faller snart.