En firer i matematikk er fortsatt en firer

UTDANNING Som realfagslektor i videregående skole siden 1978 våger jeg påstanden i overskriften. På samme måte som en god matematikkelev i dag kanskje ikke hadde greid mer enn 3 eller 4 på en matematikkeksamen fra tida før Reform 94, hadde en god matematikkelev den gangen neppe greid mer enn 3 eller kanskje 4 på en av dagens matematikkeksamener.

Det gamle 3MN-pensumet i videregående skole besto av emner som passet som hånd i hanske for de emner som undervises i Matematikk I ved NTNU. Det var relativt god tid på hvert emne, elevene regnet mange oppgaver innen hvert emne og hadde en god fordypning.

Med innføringen av Reform 94 forsvant en del sentrale emner fra det gamle 3MN-pensumet, men mange nye ble lagt inn i 3MX. Totalt er det mange flere emner i 3MX enn det var i det gamle 3MN. Da sier det seg selv at det blir mindre tid til fordypning i hvert emne. Dessverre er det også slik at de 186 timene fagplanene forutsetter, i praksis blir til under 150 fordi så mye tid går vekk til andre ting.

Vi som underviser i 3MX opplever et stort tidspress i faget. Vi raser gjennom stadig nye emner. Selv de flinke elevene må jobbe hardt for å henge med, og det er godt gjort av dem å holde så mange baller i lufta samtidig. Nå er det jo slik at ting man har lært og trent på i bare kort tid glemmes raskere enn ting man har trent på om og om igjen. Dette er med og forsterker inntrykket av at 1. års studenter ved NTNU har et dårlig grunnlag fra videregående skole.

NTNU-miljøet må ta inn over seg at dagens elever ikke har mulighet for å kunne ha den samme fordypningen i hvert emne som gamle dagers 3MN-elever hadde, og at en del emner som før var sentrale har forsvunnet. Til gjengjeld har moderne elever lest emner som ligger utenfor det som er grunnlaget for Matematikk I. De beste elevene i dag kan etter min mening totalt sett mer enn de beste elevene kunne før reform 94. NTNU må derfor hente elevene der de faktisk er, og ikke bare klage over at de ikke lenger er hva de var. Kanskje burde alle studentene hatt et større forkurs der sentrale emner ble gjennomgått og drillet?

Det er flott at NTNU har tatt et løft for å bedre studentenes resultater, som lørdagsmatematikk, ekstra undervisning på kveldstid, kollokvier, skoleøvinger etc. Disse tiltakene fungerer tydeligvis bra. Det er også riktig å forvente at studentene skal ta studiene alvorlig og gjøre en skikkelig innsats. Der er det sikkert et forbedringspotensial.

Det er imidlertid et annet område der det også må være et forbedringspotensial, og det er kvaliteten på en del av forelesningene som gis til studentene. Fra tidligere elever som nå studerer ved NTNU har vi hørt historier om forelesere som i utgangspunktet har et studentgrunnlag på flere hundre, men hvor det etter en tid bare møter opp 20 – 30 samvittighetsfulle sjeler, ikke for at de har særlig utbytte av forelesningene, men for at de er redde for å gå glipp av noe. Resten prøver fortvilet å få med seg faget ved å lese på egen hånd. Vi har til og med hørt om forelesere som etter en stund ikke har en eneste student til stede, forelesere som ikke evner, eller vil, forklare hvis studentene spør, eller forelesere som leser nærmest ordrett opp av sine notater. Selvfølgelig fortelles det også om gode forelesere som makter å formidle vanskelig stoff på en glimrende måte.

Å være en god formidler er vanskelig. Enkelte kan aldri bli det, men alle kan bli bedre med riktig veiledning og trening. På meg virker det som om dette er et nedprioritert område og at all skyld for dårlige resultater tillegges studentene. Kanskje burde NTNU ta et skikkelig tak i dette?

Bernt Bøckmann

lektor ved Drammen videregående skole