KORTHOLD: Det er kommet til en rekke nye anvendelser for kortholdskommunikasjon, som for eksempel RFID. Bildet er fra pasientovervåking på sykehus.Se link "RELATERTE MEDIA" under Faktboks for illustrasjon over frekvensområdet og hva de brukes til. (Bilde: Siemens AG)
MOBIL: Mobiltelefoner og en rekke andre mobile anvendelser krever plass i radiofrekvensspekteret. (Bilde: Stefan Nimmesgern)
GOD GAMMEL: På de gode gamle radioapparater, som denne Vega Clipper fra Klaveness Radiofabrikk, kunne man søke seg inn både på fiskeri-, lang- og mellombølge. (Bilde: Finn Halvorsen)

En annerledes naturressurs

  • nettarkiv

Mobiltelefoni



Frekvensbåndet 880-914/925-959 MHz er avsatt for GSM900 i Norge. Alle frekvensene er tildelt. Frekvensbåndet 1710-1785/1805-1880 MHz er avsatt for GSM1800. Her finnes det ledige frekvenser.

Totalt er 155 MHz avsatt for framtidige 3G systemer (1900-1980/2010-2025/2110-2170 MHz). På en internasjonal radiokonferanse i 2000 ble det avsatt ytterligere frekvensressurser til 3G i frekvensbåndet 2500-2690 MHz. Det forventes en felleseuropeisk bruk av båndet fra 1. januar 2008.

Radioaksess



Presset på frekvensressurser til radiolinje har siden liberaliseringen av telemarkedet i 1998 vært økende. Hoveddelen av radiolinjene i Norge er i bruk i transportnettet til tilbydere av telenett, i kombinasjon med både fiber- og kopperkabler.

Radiolinjer benyttes også til punkt-til-punkt aksess, for å forbinde tilbyder til bedriftskunder, samt i forbindelse med bedriftsinterne datanett. I trådløs aksess brukes radiolinjefrekvenser i punkt-til-multipunkt konfigurasjon (Fixed Wireless Access FWA).

I tråd med europeiske anbefalinger om bruk av frekvensbåndene er det tildelt lisenser i 3, 5, 26 og 40 GHz for radioaksess i Norge.

Kortholds kommunikasjon



Denne type radioutstyr sender med relativ liten effekt. Dette gir kort rekkevidde, noe som innebærer at frekvensene kan gjenbrukes ofte. Eksempler kan være utstyr for fjernstyring, fjernmåling, alarmer, trådløse mikrofoner, WLAN og RFID.

Gjennom europeisk harmonisering er både Bluetooth, IEEE 802.11b, HomeRF, Hiperlan1 og Hiperlan2 omfattet av forskriften om fri bruk.

Radiofrekvensene er elektromagnetiske svingninger i frekvensområdet 3 kHz til 300 GHz. Enheten for svingninger pr. sekund, hertz (Hz), stammer fra den tyske fysikeren Heinrich Hertz (1857 – 94).

Selv om det er radiofrekvenser vi skal konsentrere oss om i denne sammenhengen, er det greit å være klar over at dette bare er en liten del av det totale frekvensspekteret.

Infralyd fra 0 til 20 Hz kan vi ikke høre. Det hørbare området defineres fra 20 Hz til 20 kHz. Det overlapper altså radiospekteret. Ultralyd og mikrobølger befinner seg også innenfor det definerte radiospekteret.

I området over 300 GHz kommer først infrarødt, synlig og ultrafiolett lys. Da beveger vi oss opp mot frekvenser hvor bokstavprefikser er brukt opp. Skalaen for ultrafiolett lys slutter på 10 17 Hz. Deretter kommer røntgenstråler, gammastråler og kosmiske stråler opp til 10 25 Hz.





Radio lux

Store deler av frekvensspekteret under 1 GHz er avsatt til kringkasting. De som har levd en stund, husker Radio lux på mellombølgen, som spenner fra 535 kHz til 1,6 MHz. Enda større rekkevidde var det på langbølgesendinger. Fra de store radiomastene på Kløfta nådde radiosendingene svært langt.

Kortbølgen fra 3 MHz til 30 MHz kjenner vi også igjen fra gamle radioapparater. Dagens radiosendinger foregår stort sett i FM-båndet fra 87,5 til 108 MHz, det som i kringkastingssammenheng kalles bånd II.





Digitalteknologien mer effektiv

Bånd I fra 47 til 68 MHz er avsatt til analog TV-kringkasting. Det samme gjelder bånd III fra 174 til 233 MHz, samt bånd IV og V fra 470 til 790 MHz.

Utvikling av digital teknologi gjør det mulig å benytte nettene mer frekvenseffektivt, slik at man kan innføre nye teletjenester i tillegg til de tradisjonelle kringkastingstjenestene.

Overgang fra analog til digital teknikk stiller store krav til frekvensplanleggingen og byr på store regulatoriske endringer. Post- og teletilsynet (PT) administrerer frekvensressursene. En av deres hovedoppgaver fremover vil være å få til en hurtig innføring av digitale systemer i tradisjonelle TV-bånd.

Et annet hovedmål er å legge forholdene til rette for at 1,5 GHz DAB kan introduseres i Norge.

frekvensene brukes til: Klikk her!

Se hva

Fremtidig frekvensforvaltning

Først var det radio, så kom TV-sendinger. I vår tid med mobiltelefoner og bærbart kommuniserende utstyr av alle tenkelige og utenkelige slag, er bildet blitt ganske annerledes komplisert.

Frekvensspekteret får også en stadig større samfunnsøkonomisk betydning. Flere viktige kommersielle radiotjenester er i ferd med å bli introdusert, inkludert 3G mobilkommunikasjon, digital TV, trådløse LAN og bredbånds radioaksess (bakkebasert og via satellitt). Det legges også ned store ressurser i nye frekvenskrevende systemer som vil bli introdusert i løpet av de neste ti år. Eksempler på dette er fjerde generasjons mobilkommunikasjonssystemer, ultrabredbåndutstyr (UWB) og programvarebasert radiokommunikasjon.

Viktige samfunnsfunksjoner som nød og sikkerhet er avhengig av større og mer effektiv tilgang til spektrum for å fungere effektivt. Radiosystemer som TETRA, GSM-R og UWB er gjenstand for særlig stor oppmerksomhet i denne forbindelse.

UWB er en form for radiotransmisjon som gjør det mulig å gjenbruke spektrum for kommunikasjon og lokalisering over veldig korte distanser. Siden teknologien bruker spektrum som allerede er tildelt andre brukere, må den betraktes som en potensiell kilde til interferens.





Private overtar

Stadig flere oppgaver innenfor telekommunikasjon som tradisjonelt har blitt ivaretatt av det offentlige, blir overtatt av private. PT vil likevel fortsatt reservere frekvenser for samfunnsnyttige formål som nød, beredskap og sikkerhet i tilfeller der det offentlige selv ivaretar disse funksjonene.

På sikt kan det bli aktuelt å innføre en type administrativ prising av disse ressursene for å sørge for en mer effektiv utnyttelse av frekvensene og sørge for at flere brukere får tilgang til ressursene.