VILJESTERK:Omtrent slik vil nye Vilje se ut når den blir montert på tungregnesenteret ved NTNU

Elleve ganger så super

NTNU og SGI – Silicon Graphics International Corp – har signert en kontrakt verdt 35 millioner kroner for en ny superdatamaskin.

Den nye maskinen, som får navnet Vilje, har en flyttallsytelse på hele 275 Teraflops. Dagens IBM-maskin er ingen sinke den heller, men har en ytelse på 22,5 TF.

Les også: Exaflopen om åtte år

Bedre værmelding

Norsk Meteorologisk institutt har lange tradisjoner for å samarbeide med tungregnemiljøet ved NTNU.

Norsk Meteorologisk institutt har lange tradisjoner for å samarbeide med tungregnemiljøet ved NTNU. MER PRESIS: Den populære nettjenesten yr.no er basert på algoritmer som regner ut værmeldingen. Den vil bli mer presis med økningen i datakraft.

Det begynte i november 1986 da man fikk superdatamaskinen Cray X-MP, med den fenomenale ytelse den gangen på 500 Megaflop og som trengte 350 kW for å yte sitt beste. Omtrent det samme som den nye SGI-maskinen trenger for å kverne rundt på 275 TF. En maskin som for lengst er parkert på museum og som ikke er spesielt super lenger.

Nå får meteorologene tilgang til en så kraftig økning i datakapasiteten at det vil gi mer presise værmeldinger i Norge.

Det mangler ikke på sensorinformasjon og atmosfæriske og oseanografiske modeller man kan regne på, men det trengs enormt mye datakraft for å regne på stadig mindre volumer og hvordan de påvirker hverandre. Det nye systemet gjør at man kan regne på volumer med en oppløsning på 2,5 kilometer på bakkenivå.

I tillegg kan man utnytte mye mer av de målingene som er tilgjengelig, spesielt fra satellitter.

Les også: Samler datakraften på Island

Ser lenger inn i framtiden

– Det at vi kan redusere oppløsningen fra 4 kilometer og oppover til 2,5 vil sammen med flere målinger gjøre at vi kan se lenger inn i framtiden. Det er vanskelig å si noe om hvor mye bedre værmeldingen blir med den nye maskinen, men hvis vi ser historisk på utviklingen har vi hvert tiende år blitt en dag bedre. Det vil si at hvis vi i år 2000 kunne lage et tredagersvarsel med en viss kvalitet kan vi lage et firedagersvarsel med samme kvalitet i dag. Den ekstra regnekraften vil bringe oss enda lenger, sier sjef for informasjonsteknologi ved Met.no, Roar Skålin.

Han peker på at den nye maskinen er det største hoppet i datakraft norske meteorologer noen gang har fått tilgang til. De vet at de algoritmene de har vil henge med for det har blitt testet.

Les også:

Samarbeid med svenskene

Så fort som utviklingen nå går på superdatamaskinområdet har Meteorologisk Institutt inngått et samarbeid med sine svenske kolleger om både værmelding og datakraft. Fra 2014 skal man bruke både det norske og svenske landområdet når man beregner værmeldingen.

– Været kjenner ingen landegrenser og vi kan få bedre varsler når vi ser på et større areal. Forutsetningen er at vi har datakraft til å kjøre beregningene med høy nok oppløsning og med nok sensordata. Vi kommer til å kjøre værmeldingen i Trondheim frem til samarbeidet starter. Fra da regner vi med at svenskene har skaffet seg en mye kraftigere maskin på over Petafloppen som vi vil bruke de neste par årene. Så vil vi kjøre på neste generasjon i Norge i de neste to årene etter det igjen.

Les også: Ønsker seg en petaflop

Mer enn vær

Vilje vil være beskjeftiget med mer enn hvordan været kommer til å bli. Mye av kapasiteten vil brukes av forskere på NTNU og SINTEF.

Her vil den blir brukt til å regne på alt fra å modellere signaler i hjernen til å stressteste krypteringsalgoritmer og til å simulere flyt i eller rundt rørledninger.

Nanoforskerne vil også få et verktøy for å simulere strukturer i atomskala som kan reproduseres i labskala.

Superdatakraft kan bli allemannseie