Med 50 prosent totalvirkningsgrad på Utsirahøyden vil de samlede klimagassutslippene være lavere med elektrifisering enn med gassturbiner hvis man tar utgangspunkt i et elektrifiseringsscenario som preges av lave CO2-priser og høye fornybarsubsidier, iføge Pöyry. (Bilde: ABB)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Elektrifisering kan likevel være mer klimavennlig enn gassturbiner på sokkelen

Det viser nye beregninger Pöyry har gjort for TU.

Som Teknisk Ukeblad skrev tidligere i dag, har LO-forbundet Industri Energi fått Cicero og Pöyry til å lage en rapport om elektrifisering av sokkelen.

Industri Energi brukte rapporten til å vise at det er bedre for klimaet å bygge gassturbiner ute på sokkelen enn å elektrifisere med kraft fra land.

For lave tall

I rapporten ble det imidlertid brukt et for høyt tall for totalvirkningsgraden på gassturbinene som kan installeres på Utsirahøyden. Rapporten tok nemlig utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologien (best available technology, BAT) og satte virkningsgraden til 80 prosent.

Men oljen på Utsirahøyden er av så god kvalitet at den ikke trenger mye varme. Og med lavt varmebehov, blir ikke den samlede virkningsgraden høy.

På gigantfeltet Johan Sverdrup har konsulentselskapet tidligere slått fast overfor at den samlede virkningsgraden neppe kommer over 40 prosent. På de andre, mindre feltene på Utsirahøyden vil virkningsgraden kunne være noe høyere.

Cicero har derfor innrømmet overfor Teknisk Ukeblad i dag at tallet er for høyt.

Les også: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner

Nye beregninger

På forespørsel fra Teknisk Ukeblad har nå Pöyry gjort nye beregninger, med lavere virkningsgrader*.

Den viser at med 40 prosent totalvirkningsgrad på gassturbinene på Utsirahøyden ville de samlede klimagassutslippene vært på linje med utslippene i det «verste» av to elektrifiseringsscenarioer, med høye CO2-priser og lite fornybarsubsidier.

Om virkningsgraden ble bedret til 45 prosent, ville gassturbinene komme ned på utslippsnivået til det beste elektrifiseringsscenarioet, hvor man tar utgangspunkt i lave CO2-priser og høye fornybarsubsidier.

På 50 prosent ville det samlede utslippsnivået ligge noe under det beste elektrifiseringsalternativet.

55 prosent virkningsgrad ville gitt et samlet utslippsnivå på om lag 1,5 millioner tonn CO2 under det beste elektrifiseringsalternativet. Med 60 prosent virkningsgrad ville utslippsnivået gått ned med ytterligere 0,5 millioner tonn CO2.

Les også: Disse selskapene benytter nedgangstider i oljebransjen til å ansette

Gass-joker

Ole Løfsnæs i Pöyry understreker at beregningene er gjort uten å ta med effekten av frigjort gass. Han påpeker, slik det også går fram i rapporten, at frigjort gass kan ha en positiv virkning eller negativ virkning på utslippskutt. Dersom den frigjorte gassen bidrar positivt til utslippskutt, kommer elektrifiseringsscenariene relativt bedre ut. Men dersom virkningen er negativ, kommer elektrifiseringsscenariene relativt sett verre ut.

I beregningen fra Misa, som Teknisk Ukeblad tidligere har presentert, la man imidlertid til grunn at den frigjorte gassen ville fortrenge kullkraft, noe som bidra positivt i klimaregnskapet.

– Hva tror du er realistisk som virkningsgrad på Utsirahøyden?

– Jeg synes 40 prosent høres ganske lite ut. Da er man ikke langt unna vanlige konvensjonelle løsninger. Men jeg har ikke veldig mye autoritet på akkurat det, så det vil jeg ikke spekulere i, sier Løfsnæs til Teknisk Ukeblad.

*Tallene ble noe justert tirsdag kveld på grunn av en  feil i de opprinnelige tallene fra Pöyry.

Les også:

Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Dette er verdens største oppjekkbare rigg

Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen