Eldrebølgen kan gi rom for en rekke nye produkter fra en annen bølge som er på vei inn: Tingenes internett. (Foto: Colourbox)

TINGENES INTERNETT

Eldre kan bli en gullgruve for IT-bransjen

Skal få fart på tingenes internett.

Sjefen for Orange Healthcare, som er en del av det store franske telekonsernet Orange, Thierry Zylberberg, mener vi står på terskelen til en ny bølge av helseteknologi.

Den trenger vi sårt for å håndtere utfordringene som nasjoner står overfor på helse- og velferdsfronten.

Zylberberg forteller at den franske regjeringen har tatt et initiativ til det de kaller "sølvøkonomien", det vil si alle aspektene rundt den bølgen av eldre som kommer.

Les også: Dette plasteret kan mye mer enn å stoppe blod

Dyr bølge på vei

Mange aktører er invitert til å være med på å tenke ut hvordan man kan bruke teknologi for å effektivisere helse og omsorg.

– Vi er med i dette nasjonale samarbeidet som det sikkert er flere av i andre land. De aller fleste i-land er oppe i, eller står på terskelen til en bølge av nye eldre som vil belaste økonomien voldsomt. Dette regnestykket går ikke opp i dag, sier Zylberberg.

Les også: Har snudd aldringen i cellevev

De eldre og de spreke

Orange-sjefen forteller at ny teknologi er under utvikling, men at den kommer fra to ulike hold.

– De store mobil- og dingseprodusentene vil ha sin del av kaka og de tilbyr brukerne alle slags apper og sensorer i klokker, mobiler og nettbrett. På den andre siden har helsevesenet begynt å koble sensorer til folk for å overvåke tilstanden deres. Mye av teknologien er lik, men måten den skal fungere på er svært ulik, sier han.

Zylberberg peker på at det nå er to typer aktører som går inn på disse feltene fra hver sin side. For det første er det mobilprodusentene som bruker helseapper og sensorer til å knytte brukerne tettere til seg og skaffe seg data.

Den andre gruppen er ulike aktører i helsevesenet som kobler forskjellige sensorer til pasientene og kommuniserer data i lukkede systemer.

Les også: Norsk tare kan gjøre at fett ikke tas opp i kroppen

Åpent

– De færreste er så bekymret over at Apple, Google og andre samler inn data om pulsen, idrettsprestasjoner, enten folk jogger eller går på ski og alle mulige andre kroppsrelaterte data. Mange av brukerne poster jo dette helt frivillig på nettet.

– Men dette handler selvfølgelig også om Big Data. Den som samler mest slike data har best utgangspunkt for femtiden. Det vet aktørene veldig godt. Din formkurve er jo et godt utgangspunkt for å selge deg nye produkter, enten det er joggesko eller medikamenter. Men også anonymiserte data har veldig stor verdi for mange aktører. Det er penger i dette, sier Zylberberg.

De store mobilprodusentene kjemper også for å gjøre sin egen plattform mer utbredt.

Ved å gi deg best mulig tilbakemelding på hvor langt du har løpt, gått eller syklet og hvordan det står til med hjertefrekvensen holder de deg oppdatert om formen din og gjerne hvor du står i forhold til andre. Da blir du en lojal bruker.

Sensorer for helse og sport er i rask vekst. De som kan gi brukerne de beste opplysningene, har klare fordeler når det er på tide å velge ny mobiltelefon eller plattform.

Les også: Google sliter med å rekruttere nordmenn

Helse i hver bit/s: Sjefen for Orange Healthcare, Thierry Zylberberg, tror vi snart vil oppleve at helsedata vil få en stor rille i IoT - internet of things.
Helse i hver bit/s: Sjefen for sjefen for Orange Healthcare, Thierry Zylberberg, tror vi snart vil oppleve at helsedata vil få en stor rille i IoT - internet of things. ORV

Lukket

Men slike målinger er bare en side av et felt som er ventet å vokse seg enormt i årene som kommer.

Det er langt mer enn pulsen som kan måles. Det er nesten ikke grenser for hvor mange sensorer som vil bli tilgjengelig for å overvåke alle mulige parametere i kroppen. Blodtrykk, insulin, glykose, alle slags kjemiske og biologiske markører kan måles og kommuniseres ut.

Pacemakere, hjertestartere og andre hjelpemidler vi opererer inn i kroppen kan også kommunisere data ut av kroppen.

– Slike målinger er ikke noe du forteller om på sosiale nett. De sendes fra sensoren til legen i et lukket og kryptert system.

– Her må vi ta hensyn til både tekniske, regulatoriske og medisinske begrensinger. Det er åpenlyst at legen skal ha data fra pasientens pacemaker. Det er legen har ansvaret. Spørsmålet vi, og andre jobber på dette feltet nå, er om andre også skal få tilgang. Dette er potensielt særdeles nyttig data i medisin som forskere burde få tilgang til. Slike data kan lett anonymiseres, men dessverre er det ikke like enkelt. Her i Frankrike er loven veldig streng, og kanskje litt gammeldags på dette området, sier han.

Les også: Derfor har Norge krevd brukerdata fra 68 Google-kontoer

Helse-IoT kan bli gullgruve

Zylberberg tror vi står på terskelen til noe som kommer til å bli veldig stort. Medisinsk instrumentering av pasienter har så vidt begynt.

Han tror grensene mellom helse, sport og velvære vil bli mindre, og at anonymiserte data vil lagres og utnyttes i stor stil til fordel for alle.

– Jeg tror at stadig mer av de hjelpemidlene vi putter inn i kroppen vil sende data ut. Jeg kan godt se for meg at jeg om ti år får en slags multisensor implantert i kroppen. Den vil gjøre min tilværelse tryggere og kan potensielt spare samfunnet for store summer. Både i behandling av meg og på grunn av all den nye kunnskapen slike sensorer vil bidra med når vi kan hente og forske på data fra en stor befolkning.

– Og husk at på toppen av den utviklingen vi snakker om nå kommer alt som skjer innen genetikken. Kombinasjonen av de to teknologigrenene kan bli ganske potente saker, både for individer og for nasjoner, sier Zylberberg.

Les også:

Google Maps lagrer hvert lille skritt du tar

Ett kjønn dominerer nettdebatten

Slik fungerer NFC og mobilbetaling