Artikkelforfatteren mener det er en gedigen tabbe å bygge luftledningsnett i dag. Arkivfoto

El-nettet unødvendig sårbart

  • energi

La det være sagt med det samme: Jeg vet at det i et par tiår ble overinvestert (feilinvestert) betydelige beløp i norske fordelingsnett. Det er blant annet derfor ikke noe stort problem om for eksempel en videre utskifting av stolper utsettes 5-10 år. I dag bygges det minimalt med nye anlegg, men det lappes på de gamle.

Hovedproblemet er at så få fordelingsverk bruker denne " investeringsstillstandsperioden" til å planlegge morgendagens fordelingsnett, dvs. tenke nytt.

Det fordelingsnettet som ble bygd i 50- og 60 årene var hovedsakelig et luftnett, bl.a. fordi arbeidskraft var billig og materiellet dyrt. Siden den gang er bildet snudd helt om. Arbeidskraft er nå svært dyr, produktiviteten dårligere, samtidig som materiellprisen spesielt på jordkabel, er kraftig redusert. Dessuten er graveutstyr blitt betydelig mer effektivt.

Etter mer enn 40 års sammenhengende arbeid i bransjen tør jeg påstå følgende: Å bygge fordelingsnett i luften i 2005 = feilinvestering





Bruk bakken

Morgendagens fordelingsnett bør være et rent jordkabelnett, hvor trekkerør for tele, data etc. inngår som en naturlig del.

Et jordkabelnett som planlegges fornuftig

  • er billigere å bygge
  • er betydelig bedre mht Helse – Miljø – og Sikkerhet
  • reduserer vedlikeholdsutgiftene til et minimum
  • har lavere tap
  • vil kunne driftes med ca 1/3 av dagens bemanning

Nødvendige investeringer

De nødvendige årlige investeringer som kreves for å kunne bygge morgendagens fordelingsnett vil være i størrelsesorden et elverks regnskapmessige avskrivning. De nye investeringene bør foretas iforbindelse med at endringer likevel må gjøres i nettet. Dette kan være oppsetting av nye transformator-kiosker og linjer, nødvendig vedlikehold, forsterkninger eller flytting av en trase. Anslagsvis vil ca. 90% av nettet kunne være ombygd etter 20-25 år med dette tempoet i fornyingen, og dette anses som tilfredsstillende. Men investeringen som kreves er som sagt ikke større enn den årlige avskrivningen på eksisterende nett.

Arbeidstrening

Selv om det økonomisk kan synes fornuftig å "stoppe" investeringene hvis det tidligere har vært overinvestert, kan det likevel bli en dyr sparing dersom de foretatte investeringene dreier seg om feilinvesteringer i deler av nettet.

Videre vil det være negativt dersom både planleggings- og utførelsesfunksjoner blir gående på "sparebluss" over lang tid.

Etter å ha arbeidet i en rekke norske elverk har jeg fått erfare det faktum at 10 montører som er vant med å jobbe effektivt, får gjort betydelig mer arbeid enn 20 som ikke er like drillet.

Og planleggingsfunksjonen må ikke bli som vekkes til live bare når enkeltprosjekter krever det. Det er ikke snakk om å planlegge enkeltprosjekt, men derimot områdeplanlegging hvor det enkelte prosjekt inngår som en naturlig del. Det skal ligge en helhetlig tanke bak beslutningene som foretas for enkeltprosjektene. Slik planlegging krever også vedlikeholdt arbeidstrening.

Rekruttering

Det synes som om dagens ungdom velger vekk tradisjonelle elkraftfag. Dette er vel også naturlig så lenge bransjens budskap er at her skal det bare trappes ned. Budskapet til de unge burde heller ha vært:

Elektrisitetsforsyningen blir en veldig spennende bransje i årene framover.

Et strømutfall i 2010 vil få langt større konsekvenser enn hva tilfellet var i 1960. Morgendagens elforsyning trenger personer som har evner og lyst til å planlegge å utvikle dette nettet for de kommende generasjoner selv om antallet personer som jobber i elforsyningen totalt sett ikke blir like stort som før.

Investeringer basert på feilstatistikk

Teoretisk og økonomisk kan det se fornuftig ut å planlegge elforsyningsnettet ut i fra feilstatistikken. Avbrudd har direkte økonomiske konsekvenser for samfunnet og elverket. Erfaringsmessig sier imidlertid feilstatistikken mer om været enn om den fysiske tilstanden til nettet. Høyspenningslinjer blir normalt dimensjonert for å tåle vind av orkan styrke (lavspenningsnettet blir mer tilfeldig dimensjonert). En stor del av skogen er derimot ikke dimensjonert verken for orkan eller store snømengder, og vi har de siste 50 år fått stor tilvekst av skog hvor det før var bare lyng og einer. Det kan gå mange år mellom hver gang vi har ekstremvær i større deler av landet og for alle disse mellomåra vil vi stort sett ha "pene" feilstatistikker. Det er imidlertid ikke vanskelig å se for seg at mange linjenett vil havarere i et virvar av nedbrekt skog i en ekstremsituasjon. Etter mitt syn blir det et spørsmål om en vi vil jobbe systematisk for å unngå denne type kollaps eller om vi fortsatt vil velge å synes at det var "utrolig at slikt noe kunne skje".

Nedbemanning

Drift av morgendagens nett vil kreve betydelig mindre bemanning enn drift av eksisterende nett. I dagens situasjon tenker de fleste oppsigelser når det snakkes om nedbemanning. I norsk elforsyning er det imidlertid fremdeles så mye arbeid å ta tak i at de nødvendige nedbemanningene kan tas i forbindelse med naturlig avgang. Dette vil også resultere i at den enkelte kan få mer meningsfylte arbeidsoppgaver mens de fremdeles er i arbeid.

Avkastningskrav

De fordelingsverk som skal kunne gi avkastning til sine eiere i framtiden, vil være nødt til å investere i mer effektiv nettdrift. Dette innebærer at tap, antall avbrudd og mengden av nødvendig vedlikehold må minimaliseres. Nettet må utvikles i takt med tiden og det må gjøres mest mulig robust. Å oppnå gode resultater gjennom minimal aktivitet er en svært tidsbegrenset løsning. Pene regnskapstall i dag kan vise seg å bli umulige å innfri om noen år.

Hva bør gjøres?

Det enkelte verk må spørre seg selv hvilken tilstand deres nett har. Hvor stor andel av nettet som er luftnett og hvordan fremtidig utforming planlegges. Man bør videre sammenholde vedlikeholdskostnadene for kabel og luftnettet og hvor mange personer de enkelte nettdeler binder opp.

Samfunnsmessig vil det være en fordel om man tillater også utenforstående å vurdere driften og planleggingen i eget system slik at man får en pekepinn på hvor man selv står. Egen kompetanse bør brynes mot ekstern kompetanse for å få inn et element av konkurranse og nytenking. Utsetting av noe arbeid bør bli en naturlig del av driften og ikke oppfattes som en trussel mot interne jobber.

Det er viktig at man holder planleggingen og oppmerksomheten ved like og tenker både nåtid og framtid. Hovedmålsettingen er å få og å holde forsyningsnettet så effektivt og robust som mulig til en riktig pris til en hver tid. Da bør bl.a. nye forsyningsforbindelser legges i jord og ikke føres i luften og gammelt luftnett naturlig plukkes vekk og ikke lappes på.