Teknikken til de tyske fysikerne innebærer å kutte halveringstiden for en alfaemitter ved å støpe den inn i metall, for så å kjøle metallet ned til noen få kelvingrader.
Tviler
I Norge mener professorene Per Hoff og Magne Guttormsen ved Universitete i Oslo at den tyske metoden ikke er godt nok begrunnet. Deres kolleger i resten av verden er også skeptiske.
De tyske fysikerne tror teknikken deres kan gjøre det unødvendig å grave kjernefysisk avfall ned i bakken, og hevder deres oppdagelse kan gjøre farlig avfallet uskadelig iløpet av få tiår.
Stjernefusjon
Claus Rolfs fra Ruhr universitetet i Bochum er astrofysiker, og leder det tyske teamet. Han gjorde sin oppdagelse om alfanedbryting etter å ha reprodusert fusjonsreaksjonene som foregår i stjernenes kjerne.
- Dette betyr at vi kan bli kvitt kjernefysisk avfall før den generasjonen som har produsert det dør ut. Vi trenger ikke legge det under bakken så våre tipp-tipp-oldebarn må betale for vår høye levestandard, sier Rolfs til PhysicsWeb.
Det er mye forskning som må til før Rolfs' idé kan bli til noe mer, men selv tror han ikke det er noen uoverkommelige tekniske barrierer.
Omstridt
Andre fysikere er imidlertid skeptiske. De hevder hele ideen må være feil, fordi den står i strid med veletablerte teorier og eksperimenter.
Ifølge den pensjonerte kjernefysikeren Nick Stone fra Oxford har fysikere allerede gjort eksperimenter hvor de kjøler alfaemittere ned til under fire kelvingrader, uten at det har vist betydelige endringer i deres halveringstid.
Direktør Hubert Flocard ved CSNSM kjernefysiske laboratorium i Frankrike, mener på sin side at Rolfs' modell er en selvmotsigelse mot standard faststoffsfysikk, men kan ikke forklare hvordan de tyske fysikerne kan ha kommet frem til sitt resultat.
Norsk skepsis
To professorer ved kjemisk institutt på UiO reagerer også på resultatene til det tyske teamet. Etter å ha sett på detaljene i Rolfs' forskningsresultater, setter de spørsmålstegn ved grunnlaget for å trekke en så sterk konklusjon.
- Man kan observere effekter fra kjemiske forhold på radioaktive halveringstider, men disse effektene er stort sett svært små. En av de artiklene som refereres angir også en minskning i halveringstid på 1,2 prosent, noe som for det første er vanskelig å måle, og for det andre for lite til å ha noen praktisk nytte, sier professor Per Hoff, og legger til:
- Det som foreligger nå, er for tynt til å kunne trekke noen konklusjoner. Så dramatiske effekter tror jeg på når jeg ser dem dokumentert, ikke før, sier Hoff.
- Må undersøkes nærmere
Professor Magne Guttormsen påpeker at Claus Rolfs er en svært anerkjent astrofysiker, men at også fremstående forskere kan gjøre feil.
- Claus Rolfs og medarbeidere har vist at de kan forkorte levetiden til 22Na i nedkjølt paladium med 1,2 prosent, men den forventede verdien var 6 prosent utfra Debye's plasmamodell.
Han mener det gjenstår å teste dette i realistisk skala.
- Her er den eventuelle gevinsten så stor og grensesprengende at ideen må undersøkes nærmere. Det kreves stor eksperimentell innsats for å teste om dette vil kunne løse problemene rundt radioaktivt avfall, sier Guttormsen.
