Ekspressfart med nytt skrog

– Tilsagn om 18 millioner forskningskroner over EUs rammeprogram er et gjennombrudd for oss, sier daglig leder Ulf Tudem i SES Europe til Teknisk Ukeblad.

Opp av vannet

Med ytterligere 12 millioner kroner fra partnere i inn- og utland, har Tudem totalt 30 millioner prosjektkroner til videre utvikling, vitenskapelig testing og optimalisering av den såkalte ALC-teknologien (Air Lifted Catamarans) de kommende tre årene.

I front ligner skroget en katamaran. Bakre del har et hulrom under sideskrogene. Løftevifter pumper trykksatt luft inn i hulrommet.

– Luftputen som dannes løfter 80–90 prosent av båtens vekt opp og ut av vannet. På denne måten reduseres friksjonen mellom skrog og vann betraktelig, og hastigheten kan effektivt økes. Båten lager dessuten betydelig mindre bølger, som er et viktig poeng i farvann med stor trafikk, forklarer Tudem.

Bedre effektivitet

Teknologien er grundig testet ved Chalmers Tekniske Universitet i Gøteborg (SSPA). Resultater viser at ALC-teknologien har 30 prosent bedre effektivitet enn konvensjonelle skrogformer som benyttes i hurtigbåter i dag.

– Dette betyr at ALC-fartøyer vil kunne operere med mindre motorer for å oppnå samme hastighet. Alternativt kan man med samme motorer få fartøyet til å gå betydelig hurtigere, eller man kan redusere drivstofforbruket. Og dette er før teknologien er ferdig optimalisert, sier Tudem.

Det norsk-svenske samarbeidet har nå til de grader kastet av seg.

EU har fattet interesse for konseptet i forhold til bruk i hurtige passasjerferger, og ekspressgodstrafikk. I dag går de fleste hurtigferger i 25–40 knop. Med den nye teknologien kan man oppnå hastigheter på 50–70 knop.

Tudem ser videre for seg militære anvendelser.

Ny giv for hurtigbåtindustrien?

EU-prosjektet bærer navnet EFFISES, som står for energi effektive, sikre, innovative hurtigskip og -fartøy. SES Europe er teknisk og økonomisk koordinator for prosjektet som teller 13 partnere fra 9 land, med spisskompetanse på ulike fagområder. Fra Norge deltar foruten SES Europe AS, Det Norske Veritas, LMG Marin AS og Mjellem & Karlsen Verft AS.

– Vi sitter på de kommersielle rettighetene til teknologien i cirka 50 land i Europa, Asia og Australia, og har som målsetning å få norsk industri aktivt med i utnyttelsen av teknologien.

Norsk hurtigbåtindustri hadde sin storhetstid på 1980-tallet, men falt dessverre av lasset på 90-tallet, og overlot hegemoniet til andre land, i særlig grad Australia. Nå har vi en gedigen sjanse å komme på banen igjen, og vi er i fin dialog med Norges Forskningsråd og SND med nettopp dette som siktemål. Det ville vært svært morsomt om norsk hurtigbåt-industri grep de mulighetene man her har, mener Tudem.

Håp om flying start

Ulf Tudem har flere prosjekt å glede seg over på teknologien og selskapets vegne: De første kommersielle prosjektene er i startfasen. Byggingen av den første norske ALC-båten starter opp over sommeren. Tegningene er klare, og Mid West Development AS i Selva i Sør-Trøndelag håper å ha klar den første båten i løpet av et halvt års tid. Fartøyet skal bygges i aluminium, vil være 15 m langt og 6,5 meter bredt, og vil ha en operasjonell hastighet på ca. 45 knop.

I tillegg forhandler selskapet om en langsiktig kommersiell avtale med IZAR, tidligere BAZAN, som er leverandør av Sjøforsvarets nye fregatter. IZAR skal etter planen bygge en hurtiggående patruljebåt med den nye teknologien.

– Under drift ved cirka 48 knop, vil drivstofforbruket være cirka 50 prosent lavere enn de fartøyene som IZAR i dag produserer og eksporterer til ulike markeder verden over. Hvis dette fartøyet yter som prosjektert vil vi få en flying start. Da kan dette bli virkelig moro, sier Tudem.

Selskapet planlegger nå en kapitalutvidelse på 8 millioner kroner. I første omgang for å øke SES Europe-staben, med tanke på en bred internasjonal kommersialisering.