Eksplosjon i full bredde

  • ikt

Selskapet tilbyr nettjenester som binder det norske miljøet sammen med det internasjonale akademiske miljøet og gir tilgang til ressurser i nettverk.

Uninett står foran en voldsom utbyggingsoppgave – det fiberoptiske løftet vil koste flesk. EU-kommisjonen har besluttet å ha et multigigabitnettverk i verdensklasse operativt tidlig i 2001.

Grove anslag viser at det bare i Norge må investeres 200 millioner kroner for å få et nettverk med gigabit-kapasitet operativt innen 2003. – Det er vanskelig å gi noe eksakt kostnadsoverslag fordi vi snakker om ny teknologi og en fullstendig omlegging av infrastrukturen, sier administrerende direktør Petter Kongshaug ved Uninett til Teknisk Ukeblad.

Løft til milliarder

Allerede i fjor, da 12–15 nye institusjoner rundt om i landet skulle knyttes til nettet med 155 Mbit/s aksess, var mange nye aktører kommet på banen. Nå er konkurransen i ferd med å feie den gamle telekjempen Telenor av banen: – I alle konkurranseoppdragene i fjor fikk enten Enitel eller BaneTele jobben, sier administrerende direktør Petter Kongshaug ved Uninett.

Nå er en ny anbudsrunde i gang for å oppgradere nettet til gigabitklassen.

Det nye nettverket skal først og fremst knytte sammen mer enn 700.000 forskere ved universiteter og forskningsinstitusjoner. EU har beregnet totalkostnadene til 200 millioner euro, drøyt 1,6 milliarder kroner.

For Norges vedkommende er ambisjonene satt litt lavere når det gjelder tiden det vil ta å bygge ut det nye nettverket.

Ifølge Kongshaug er Uninett allerede i dialog med leverandører og myndigheter for å klare investeringsløftet på 200 millioner kroner i Norge. – Inntil for et par år siden lå Norge i tetsjiktet innen nettverkskapasitet. Nå må et kraftig skippertak til for at vi igjen skal rykke opp i elitesjiktet.

Kapasitetsbehov

I dag er Uninetts universitets- og høgskoleabonnenter stort sett knyttet opp med en bitrate på 155 Mbit/s. Universitetet i Trondheim og Oslo er forbundet med to slike linjer.

– Intensjonen er at 20 prosent av båndbredden skal være utnyttet, mens resten skal være ledig for ulike forskningsformål. Fordi neste generasjons Internett krever en helt annen båndbredde enn dagens, må vi være forberedt når endringen finner sted. Forskningsnettet er prioritert til noen få institusjoner, men resten har langt dårligere kapasitet. Det er et faktum at det ikke går mer enn åtte til ti måneder mellom hver gang kapasitetsbehovet dobles, sier Kongshaug.

Denne utviklingen har pågått de siste ti årene, og det dreier seg om temmelig store tall hver gang doblingen skjer. Likevel tror Kongshaug at vekstkurven snart blir enda brattere: – Om noen år tror vi at behovet for videokonferanser og video on demand virkelig begynner å ta av – og føre til et voldsomt behov for ny båndbredde. Denne utviklingen må vi være forberedt på; de neste årene må vi opp i Gbit-klassen til de fleste kundene våre.

En rekke nye kommunikasjonsformer vil øke kravet til båndbredde kraftig:

( Sanntidsbasert fjernundervisning

( Nye samarbeidsformer i forsknings og undervisningssektoren – der partene kan møtes i videokonferanser samtidig som de kan bearbeide felles datagrunnlag eller instrumenter og verktøy

( Overføring av tredimensjonale data som kan skape virtuelle rom for møter eller opplevelser

( Sanntidstilgang til store bilde-, lyd- og videodatabaser med høy datakvalitet, som museum, bibliotek og arkiver

Fiber til folket

Kongshaug er en sterk tilhenger av fiber, både i transportnettet og etter hvert i aksessnettet. – Gbit Ethernet er i ferd med å bli en vanlig tilknytningsform. Når fiberoptiske kabler er til stede, kan slike nett utvides til hele byområder. Moderne fiberteknologi gjør det mulig å utnytte mange bølgeområder. I laboratorieskala benyttes opptil tusen ulike bølgelengder der hver kan transportere opptil ti Gbit/s.

Fiber er billig. Derfor har kabler flere fibre og kan ha opptil tusen av dem.

I praksis brukes ikke mer enn fem til ti bølgeområder i dagens fibre, men etter hvert som utstyret blir rimeligere kan samme kabel oppgraderes for å utnytte langt flere. – Det er ikke så vanskelig å knytte byer sammen – med fiber. Utfordringen er å trekke fiberkablene frem til kundene. Vi burde slippe denne oppgaven, men i dag må Uninett selv jobbe med fremføringen det siste stykket. Det er selvfølgelig mulig å få Telenor til å legge fiber, men til nå har det vært altfor kostbart. Vi sparer store beløp på å gjøre det selv, sier Kongshaug.

Han tror at prisene på fiberaksess vil falle når kundene foretrekker å føre frem sine egne kabler i stedet for å kjøpe eller leie av teleselskapene.

I dag rettes fokus mot bredbåndaksess via ulike DSL-teknologier i gamle telefonledninger og koaksialkabler i kabel-TV-nettet. – Det er viktig å utnytte alle de gamle kablene som allerede er gravet ned i jorda, men det må ikke ta oppmerksomheten bort fra behovet for optiske fibre, sier Kongshaug. Han tror at det ikke tar lang tid før vanlige husstander trenger mer båndbredde enn disse teknologiene kan tilby. Det burde være like naturlig å føre frem optisk fiber til husstander som vann og kloakk, sier Kongshaug.