Eksperter frykter verdiløse løfter

Regjeringen Stoltenberg legger frem sitt første forslag til statsbudsjett onsdag 4. oktober, men få ledere i næringslivet og forskningsmiljøene tror på reell økning i forskningsbevilgningene. Næringslivet er overbevist om at Forskningsmeldingen i beste fall legges i en skuff. Innerst inne tror mange at den ikke er verd papiret den er trykt på og ender i do.

For å oppfylle Stortingets målsetting om å heve norsk innsats i forskning- og utvikling (FoU) til gjennomsnittlig OECD-nivå på fem år, må bevilgningene økes med åtte–ni milliarder kroner. Norges Forskningsråd har beregnet den nødvendige veksten til 1,9 milliarder kroner årlig i fem år.

Skepsisen herjer til tross for løftene fra både nåværende og forrige regjering – i tillegg til et bredt stortingsflertall. – Vi håper at politikerne bevilger mer penger til forskning, men frykter at det ikke skjer, sier konsernsjef Ottar Henriksen i Raufoss ASA.

– Jeg tror det ikke før jeg får se det, sier direktør Svenning Torp i Forskningsparken AS i Oslo.

Total mangel på tillit

I et intervju med Teknisk Ukeblad i juni lovet forskningsminister Trond Giske vekst til forskning i budsjettforslaget som regjeringen legger frem. Han var også helt klar på at gjennomsnittlig OECD-nivå kun er et første steg. – Norge skal helt opp i verdenstoppen når det gjelder forskning, forkynte statsråden.

En rundspørring blant fagfolk og ledere i norsk forskning viser imidlertid at mangelen på tillit er total: Oljeinntektene får mye av skylden, vi er for rike til å investere i fremtiden. Teknisk Ukeblad stilte følgende spørsmål:

– Tror du at Trond Giske legger frem et budsjettforslag som sikrer norsk forskning en vekst på minst 1,9 milliarder kroner – og får gjennomslag for det i Stortinget?

– Nei, politikerne lever ikke alltid opp til forventningene de skaper, sier administrerende direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd.

– Jeg vil bli gledelig overrasket om han klarer det, sier Forskningsparkens direktør, Svenning Torp.

– Det vet vi, men tror du på en slik vekst?

– Nei, jeg gjør jo ikke det. Jeg tror det ikke før jeg får se det, svarer Torp etter en liten tenkepause.

– Så langt blir spriket mellom det verbale og bevilgningene større og større. Nå har Giske og regjeringen en sjanse, men jeg tør ikke tro på det. Både i Forskningsmeldingen og fra forskermiljøene er det argumentert godt. Til tross for at Norge har solid økonomi har ikke politikerne funnet grunn til å satse. Nå er det opp til politikerne å gjenopprette tilliten, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar ved Universitetet i Oslo (UiO).

Heller ikke Sintefs administrerende direktør Roar Arntzen tror på et forskningsløft med 1,9 milliarder, men han synes det blir galt å legge hele skylden på Trond Giske. – Det er jo flere departementer innen i bildet. Jeg tror nok at både Giske, næringsministeren og olje- og energiministeren ønsker å øke bevilgningene til forskning. Men de skal finne plass til bevilgningene i rammer lagt av Finansdepartementet, og der ligger ikke forskning langt fremme. Forskning taper i forhold til en lang rekke andre saker. Da jeg så forslaget til revidert statsbudsjett, mistet jeg en god del forhåpninger, sier Arntzen.

Bedriftsskepsis

– Jeg har i utgangspunktet forståelse for ønsket om å stramme inn i budsjettet, men frykter at innstrammingen også vil ramme forskning, sier direktør Knut Sunde i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL).

– Så du tror ikke at regjeringen og Stortinget vil bevilge de nødvendige midlene i høstens budsjettbehandling?

– Nei. De vedtakene som ble fattet da forskningsmeldingen ble behandlet, ble gjort i en seiersrus.

Sunde er også bekymret for at forslagene til Hervik-utvalget ikke skal få den behandlingen de fortjener. – Det er sjelden TBL får så entydige positive tilbakemeldinger som etter Hervik-utvalgets rapport. Vi aner at Finansdepartementet vil stanse noe av det.

– Mener ikke politikerne det de sa om vekst i FoU-midler?

– Jeg tror ikke det er politikerne som vil kutte, men de som sitter under – de som du aldri får intervjuet.

– En virkelig versjon av ”Javel, herr statsråd”?

– Da Hervik-utvalget var i arbeid, var dette spørsmålet oppe. Arild Hervik var klar på det punktet; derfor var finansdepartementet med i sekretariatet hele veien. Jeg har mistanke om at Hervik-utvalget ikke blir fulgt opp på den aller beste måten. Vi frykter for at dette kan bli nok en gedigen plan som renner ut i sanden.

Må utvikle selv

Administrerende direktør Trond Sundhaugen ved skifabrikken Madshus er like skeptisk som de andre vi har snakket med: – Nei, det tror jeg ikke, svarer Sundhaugen på vårt spørsmål.

Heller ikke teknisk direktør Gunnar Bjartnes har stor tro på politikerne. – Vi sitter igjen med inntrykk av at det heller har gått den andre veien, sier Bjartnes. Madshus bruker rundt syv prosent av omsetningen til FoU. Mange har inntrykk av Madshus som en traust tradisjonell skifabrikk, men i virkeligheten er verdens nest største produsent av tur- og langrennsski en avansert IT-bedrift. – Bransjen vår er liten. Mens andre kan kjøpe teknologi, må vi utvikle mye selv. Produksjonsmaskinene kan vi kjøpe, men det finnes ikke programvare tilgjengelig på markedet som kan håndtere den kompliserte geometrien i en ski. Dermed må vi utvikle hele IT-pakken på egen hånd. Politikerne snakker mye om IT-bransjen, men jeg tror ikke de er klar over at Madshus skifabrikk er en IT-bedrift, sier Bjartnes.

Ikke realistisk

- I Norge taper næringsliv og industri hele tiden i kampen om pengene, så jeg tror egentlig ikke at bevilgningene til forskning blir store nok, sier konserndirektør Wenche Nistad i Luxo.

– Alle pengene våre går til gode formål, ikke til de rasjonelle økonomiske. Vi bygger broer og tunneler i utkantstrøk, og mye penger går til helsesektoren. Kommunene har tatt en stor del av kaka i de senere år, noe som går ut over industrien. Forskning og utvikling blir nedprioritert.

Nistad mener at vi burde nå gjennomsnittlig OECD-nivå raskere, men har heller ikke tro på at forskningen får de årlige 1,9 milliarder ekstrakronene som trengs for å klare det på fem år. – Mesteparten av velgerne jobber i offentlig sektor. De bryr seg ikke om disse tingene – ikke før det blir krise. Så lenge vi har oljepenger, blir det ikke krise. Politikerne gjør det velgerne prioriterer. Derfor er det ikke realistisk å få nok penger til forskning, mener Nistad.

Viktig for bygde-Norge

– Aluminiumkompetansen er veldig høy i Norge, men vi klarer ikke å opprettholde det miljøet og lage nye produkter hvis ikke vi har en offensiv norsk forskningsinnsats, hevder konsernsjef Ottar Henriksen i Raufoss ASA.

Han tror at oljepengene kan være et hinder. Takket være eksport av olje og gass blir handelsbalansen bra uten konkurranseutsatt kompetanseindustri. – På kort sikt har vi ikke har behov for så mange alternativer – i motsetning til for eksempel Finland, som måtte gå kompetanseveien for å utvikle handelsbalansen.

Henriksen poengterer at forskning ikke bare handler om at den enkelte bedrift skal tjene mer penger isolert sett: – Det handler også om hvordan vi skal ha samfunnet framover. Vi tror vi er med på å vitalisere Bygde-Norge ved å drive internasjonal eksport. Vi må ta et ansvar for forskning – og samfunnet rundt oss må gjøre det.

Lund tror på vekst

Konsernsjef Øyvind Lund i ABB tar på seg rollen som kjerringa mot strømmen i en tilsynelatende entydig mistillit til myndighetenes evne og vilje til å satse på FoU: – Ja, jeg tror faktisk at det kommer vekst, sier Lund. – Jeg tror at bevisstheten om behovet for mer FoU-innsats er økende. Flere og flere ser at oljeøkonomien skjuler store svakheter. Det er et problem vi i bedriftene også må ta inn over oss. Vi kan ikke bare skylde på myndighetene. Oljepengene vil vare lenge, men vi må begynne å forberede oss på det som kommer etterpå. Vi må få et bein til å stå på. Nå burde vi ha råd til å gjøre noe.

– Nei, det tviler jeg på, sier politisk redaktør Olav Versto i VG på vårt spørsmål om Stortinget vil gi forskningsbevilgningene den veksten som er nødvendig for å nå opp mot OECD-snittet i løpet av fem år.

Den erfarne politiske kommentatoren mener at den lave prioriteten forskning har og har hatt, rett og slett kan skyldes noe så enkelt som at resultatene først kommer til syne etter mange år. – I budsjettsammenheng er politikk ofte kortsynt, sier Versto og antyder at det ganske sikkert blir en økning. – Men jeg tror ikke at økningstakten blir så stor som planen var. I den nåværende regjeringen står utdanning og forskning veldig sentralt.

Fnyser av de andre

Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen er politikeren som med stormskritt endrer status fra å være uglesett og latterliggjort til å bli mannen alle vil ta alvorlig. Allerede under stortingsdebatten i februar satte han ord på mistilliten som nå har bredt seg: ”Og jeg har lyst til å si at når man i komiteens innstilling sier at Stortinget to ganger tidligere har lovet opptrapping, og det ble ikke noe av, da burde man ha vært litt forsiktig med å slenge ut, med de flotteste skrytende holdninger: Er ikke vi flinke, nå blir det skikkelig greie på forskningen! Man snakker om en forpliktende plan. Jeg har sagt det før, og jeg står fast ved at når noen i denne sal bruker ordet "forpliktende", må folk utenfor denne sal se bort fra det uttrykket, med mindre vedtaket er fattet i en slik form at man kan gå til domstolen for å få det håndhevet. Politiske løfter som man ikke kan gå til domstolen for å få håndhevet, er løfter som ikke er forpliktende. Det forplikter ingenting! Og hvis vi skal opp med 8–9 milliarder kroner – som jeg forstår på statsråden at vi skal for å nå denne målsettingen innen fem år – da må man jo ha et fond langt større en 15 milliarder kroner, hvis avkastningen som skal brukes årlig, skal være 8–9 milliarder kr mer. Så jeg tillater meg å sette et spørsmålstegn ved om dette egentlig er en så veldig stor dag når det gjelder beløpene. Jeg synes vi skulle være litt mer respektfulle og ydmyke overfor det norske folk og ikke innbille det norske folk, forskningsmiljøer, universiteter og høgskoler at det blir gjort noe før bevilgningen foretas og det er konkrete penger de kan forholde seg til. I så måte er dette ikke en så stor dag.

Jeg har lyst til å si til alle dem som i dag er så imponert over disse store, fine løfter: Ta dem med en klype salt, vent til penger blir bevilget før dere begynner å få en gledesrus.

Ventetiden er snart over. Får Carl I. Hagen nok en gang gleden av å si: – Hva sa jeg?