TREDJE GENERASJON MOBILTELEFON skulle bli teleoperatørenes nye pengekilde. Isteden fikk de en økonomisk bakrus av katastrofale dimensjoner. Den tyske og britiske staten tok inn milliardbeløp da de lyste ut lisensene for neste generasjon mobiltelefonnett. Veksten i mobiltelefon- og internettmarkedene, kombinert med ungdommens omfavnelse av SMS, fikk hjernevinningene til å gå i spinn hos telelederne. De overbød hverandre til høyder som alle visste ikke kunne dekkes inn i overskuelig fremtid. Nå er flere av teleselskapene i Europa på konkursens rand.
Heldigvis var ikke den norske staten like grådig. Men den satt strenge krav til de fire som skulle få bygge ut UMTS-nett. Vinnerne Telenor, Netcom, Broadband Mobile og Tele2 Norge forpliktet seg til raske og landsdekkende utbygginger. Slik gikk det ikke.
Først sprakk Broadband Mobile som gikk konkurs i fjor. Med aksjemarkedet i fritt fall var det ingen som ville risikere penger på et luftig mobilprosjekt. De neste var Tele2 som lovte gull og grønne skoger i sin konsesjonssøknad. Virkeligheten innhentet det svenskeide selskapet, og i forrige uke ga de helt opp. Tele2 slapp unna med å betale Samferdelsdepartementet 10 millioner kroner for å ha brutt konsesjonsforholdet.
Netcom har søkt om utsettelse i to år, siden det ikke finnes mobiltelefoner tilgjengelig på markedet. I trange teletider skrus alle kostnader som ikke gir inntekter ned til et minimum. Telenor Mobil har bedt om ett års utsettelse. Selskapet lovte minst, og har holdt takten sånn noenlunde.
Hos alle har begeistringen over UMTS kjølnet nesten til frysepunktet. Det er dyrt å bygge og operere et nett uten kunder. For teknofreakene er det synd at spennende teknologi ligger på sotteseng, men markedslovene er ubønnhørlige. Dersom UMTS-utbyggerne skal overleve og få konkurranse fra nye søkere må de få bedre tid på seg.
