Dystre tider for underleverandørene

  • produksjon

Framtiden ser stadig mørkere ut for norsk sveise- og materialteknologibransje, som er særlig hardt rammet av utfasingsproblemet. Flere og flere bedrifter gir opp.

Virksomhetene legges ned, eller produksjonen blir flyttet ut av landet. Antall utflagginger i sveisebransjen vil øke enda sterkere i tiden som kommer, spår Christian Holthe, direktør i Norsk Sveiseteknisk Forbund (NSF).

- For å lage kvalitetsprodukter i andre land må kompetansen, produksjonsstyringen og produksjonsverktøyene overføres. Det betyr at sveiseindustrien i Norge blir tappet. Bransjens plattform svekkes, kompetanseutviklingen og kvalitetsutviklingen forsvinner ut av landet, og det blir stadig vanskeligere å rekruttere folk. De som fortsetter i Norge blir redusert til rene vareutleveringssteder, sier Holthe.

Lavkostlandene har lenge vært best på pris. Nå er de også blitt vel så dyktige som Norge på kvalitetsstyring, og i ferd med å bli best på teknologiledelse. Ikke bare takket være kompetanseoverføringen fra Norge, men også fordi landene har fått store pengesummer fra den norske stat til å utvikle sveise-, material- og produksjonsteknologi, ifølge Holthe.

På Statens nærings og distriktsutviklingsfonds hjemmesider avviser divisjonsdirektør Erik Welle-Watne at SND aktivt hjelper bedrifter å flagge ut. Han hevder at SNDs oppgave er å bidra til økt vekst og utvikling i Øst-Europa.

Trussel mot lokalsamfunn

De siste månedene er tusentalls arbeidsplasser i norsk industri lagt ned. Hvis trenden fortsetter vil sentralbanksjef Svein Gjedrems ønske om at 60.000 industriarbeidsplasser må forsvinne gå i oppfyllelse, mener Holthe.

Han er ikke bare bekymret for selve bransjen. Mange lokalsamfunn er også i faresonen. Det finnes en skog av små underleverandører rundt omkring i distriktene som er avhengig av oppdrag fra de store industriaktørene. Disse kan ikke stå på egne ben hvis industrien forsvinner ut av landet. Holthe mer at politikerne må ta en stor del av ansvaret for utviklingen:

- Ikke en eneste norsk politiker er valgt inn fordi han eller hun har en industripolitisk profil. Ingen tar skikkelig tak i problemstillingen. Debatten som pågår i media for tiden framstår som en innbakt suppe av argumenter. Det virker som om holdningen blant debattantene er at dette er noe vi bare må leve med. Ingen ting skjer, det blir bare munnhuggeri.

Bekymrede maskinleverandører

Norske maskingrossister opplever også trange tider, og er naturlig nok lite begeistret for utviklingen. Usikkerheten brer seg i bransjen, særlig blant leverandører av verktøymaskiner.

- Hele vår medlemsmasse er avhengig av hjemmemarkedet. Når industrien i Norge bygges ned, og investeringslysten blant de som blir igjen er laber, er det vårt eksistensgrunnlag som fases ut, sier Sigurd Stave, styreformann i Maskingrossisternes Forening (MGF).

Stave etterlyser positive signaler, men ser lite som tyder på at utviklingen vil snu med det første. Et av problemene han peker på er at politikerne ensidig prioriterer oljeindustrien, og ikke har noen mål for fastlandsindustrien.

- Det er liten sannsynlighet for at politikerne kommer til å gjøre noe med situasjonen. Et eksempel på liten forståelse fra politikernes side er at det er satt en fast dato for fjerning av investeringsavgiften, en dato som for øvrig er endret tre ganger, sier han.

Selv om mange av medlemmene i MGF har fastlandsindustrien som hovedmarked, er det også mange som primært leverer til stat og kommune. Denne medlemsgruppen påvirkes lite av nedbygging av industrien. Men de har andre problemer å slite med; omorganiseringen av statens vegvesen, som skal begynne å gjøre sentralinnkjøp, og privatiseringen i kommunesektoren.

Redusert omsetning

For hydraulikk- og pneumatikkbransjen er framtiden mer usikker enn på mange år.

- Innlandsmarkedet skrumper inn, og det er ikke mye lys i enden av tunnelen. Bransjens omsetning kommer til å gå ned. Det blir nok en langt større forsiktighet blant leverandørene i tiden framover, spår Tore A. Hansen, formann i Hydraulikk og Pneumatikk Foreningen (HPF).

Verst er situasjonen for små underleverandører ute i distriktene, som er avhengige av leveranser til store lokale bedrifter. Når hovedkundene legger ned, reduserer, eller flagger ut, kan det fort bli kroken på døra også for underleverandørene.

Jan Eirik Schiøtz ved Norsk Forening for Produksjon og Vedlikehold (NFV) frykter at mangfoldet forsvinner hvis nedbyggingen fortsetter.

- Underleverandørene blir utarmet og forgubbet, og det er en prosess som er vanskelig å reversere. Hvis hjemmemarkedet forsvinner står de på bar bakke. I Norge har vi ingen tradisjon og kultur for internasjonalisering, sier Schiøtz.

Gir ikke opp

Tross de triste framtidsutsiktene råder det en viss optimisme blant norske underleverandører. Oppslutningen er god om Industridagene 2002, en messe som holdes i Lillestrøm 24. - 27. september.

På messen er det er lagt opp til et seminarprogram som skal belyse problemstillingene norsk industri sliter med for tiden. Både Christian Holthe og Sigurd Stave tar dette som positive tegn, og er spent på responsen fra messebesøkerne.

- Vi har på ingen måte lagt inn årene. Tvert imot jobber vi enda mer engasjert enn før med å ta nye grep som kan gi sveisebransjen i Norge en framtid, sier Holthe.

Det ene grepet Holthe sikter til er å skape en attraktiv yrkesutdanning som appellerer til ungdommen, slik at bransjen får den arbeidskraften den behøver for å leve. Det innebærer at fagene må bli mer praktisk rettet, og kombineres med nettbasert undervisning. NSF vil også jobbe for å internasjonalisere norsk sveiseindustri.

Tore A. Hansen tror at hydraulikk- og pneumatikkbransjen tross alt vil klare seg ganske bra. Årsaken er at flere norske smelteverk fortsatt ruster opp, og at mange hydraulikk- og pneumatikkleverandører har gode kunder i skipsindustrien og offshore.

Sigurd Stave mener at man skal være forsiktige med å male situasjonen helsvart.

- Det har vært mange oppturer og nedturer for maskingrossistene opp gjennom tidene. Vi har nylig hatt gode tider i bransjen, og det er å håpe at leverandørene har lagt til side litt penger for å klare seg gjennom de dårlige tidene. Nye oppturer kommer sikkert, men vi trenger et positivt tegn. Forrige gang var det OL på Lillehammer som snudde utviklingen, sier han.