– Er det sant?
– Ja, alle har fått e-post om det nå, sa han.
Jeg jogget til kontoret og åpnet e-posten fra styrelederen. Teksten var ganske kort. Den lød slik:
"Styret har hatt et ekstraordinært møte i kjølvannet av støyen som har vært rundt selskapet i det siste.
Vi har kommet til at det er nødvendig å undersøke sannhetsgehalten i enkelte av påstandene som er kommet fram i avisene.
Samtidig understreker vi at vi har full tillit til ledelsen i selskapet, og gir dem vår fulle tillit i arbeidet med fortsatt å lede selskapet".
Jeg ilte tilbake til ingeniørøkonomen.
– Direktøren og resten av ledelsen får altså styrets tillit. Men hva innebærer dette med å undersøke "påstandene" i avisa?
– Ifølge Gammel-Erik er det en egen gruppe som skal se på det, sa Andreas.
– Hvem består den av?
– Det er ennå ikke avklart, men jeg har hørt at Axel O er med, sa han.
– Axel O? Han er jo nevøen til direktøren, sa jeg.
– Korrekt. Og han er gift med en tremenning av styrelederen, sa han.
– Dette lukter det av, sa jeg.
– Det lukter vondt, sa han.
– Også dette er jo noe for avisa, sa jeg.
– Jeg vet ikke. Vi ble jo enig om holde avisa utenfor en stund. Journalistene gjør hva de vil og vi har ingen reell innflytelse over deres vinklinger, sa han.
– Det er sant. Saken kan en vending vi ikke ønsker, sa jeg.
– Og så er det jo hensynet til direktøren, sa han.
– Du mener han fortjener vår empati?
– Nei. Men nå er han jo innlagt med en "depressiv reaksjon", sa Andreas Ohm.
